Nok et kutt for norsk kunstutdanning
Joachim Cossais, rektor ved Strykejernet er blant de som reagerer på forslag til kutt i kunstutdanningen på videregående skoler. Foto: Strykejernet kunstskole
Den norske kunstutdanningen har slitt og blødd i en årrekke. Med planene til fylkeskommunene i årene fremover, kommer ikke dette til å gi seg med det første. Allerede neste år er det planlagt store nedskjæringer i budsjetter landet over. De som ønsker et kreativt videregående studieløp vil kjenne konsekvensene av dette.
Videregående skoler i hele Norge tilbyr kreative retninger. For unge er dette en viktig vei ut i arbeidslivet, og ikke minst en måte å få en utdanning. Dette kan det nå bli slutt på. En av linjene som står i fare er kunst, design og arkitektur, men også musikk, dans og drama. Neste år planlegges det store kutt i fylkeskommunenes budsjetter. Ifølge Kommunesektorens organisasjon (KS) er det snakk om milliardbeløp.
Elever og lærere mobiliserer
Allerede har en god del elever og lærere uttalt sin bekymring rundt situasjonen og mange føler seg tilsidesatt. Ved noen skoler er det også opprettet underskriftskampanjer og kampanjene lyder som følger: «Bevar Dans og Drama linjen ved St. Hallvard videregående skole!», «Bevar Musikklinja på Ringerike Videregående Skole», «Behold Musikk/Dans/Drama, Idrett mm i Østfold Fylke» Sistnevnte har i skrivende stund passert 4000 underskrifter, og det er nettopp i Østfold skoen virkelig trykker. Her er det bestemt at det skal gjøres store innstramminger. Det er ventet kutt opp mot 170 millioner kroner, noe som skyldes store rentekostnader og sterk prisvekst.
Stor forvirring blant kunstskolene
I Oslo er det flere utdanningstilbud som i gamle dager ble karakterisert som forskoler. Disse er trappetrinn til høyere utdanning. Blant de største og ledende aktørene i hovedstaden er Prosjektskolen, Oslo fotokunstskole, Strykejernet og Einar Granum. Samtlige av skolene, foruten sistnevnte som er en fagskole, tilhører i Kunnskapsdepartementet lover under privatskoleloven, nærmere bestemt kapittel 6A. Kapittelet omhandler vedtak som gjelder offentlige tilskudd og skolepenger slik det står hos Lovdata.
Det er nettopp med disse lovene forskolene nå kjemper en kamp, og kan måtte kjenne på konsekvensene av de økonomiske innstramningene. Rektor ved Strykejernet kunstskole, Joachim Cossais forklarer det hele slik:
– Det er for tiden stor forvirring om hvor i lovverket vi som ikke er fagskoler egentlig hører hjemme. Noe som førte til et kutt i vår støtte i fjor. Friheten i det å ikke gå under fagskoleparaplyen er noe som vi ønsker å kjempe for og er en del av en pågående dialog med blant annet Kunnskapsdepartementet, så vi merker kuttene vi også.
Blå og Strykejernet (th) i Brenneriveien nederst på Grünerløkka. Foto: Thomas Brun / NTB
Både forskolene og de videregående skolene kjemper samme kamp og i fjor ble Strykejernet kuttet 10% av sin støtte. Cossais forteller at de akkurat har sendt inn et svar til Kunnskapsdepartementet på deres forespørsel om hvor skolen ønsker å stå i lovverket.
Selv er Cossais utdannet kunstner ved Kunstakademiet i Oslo og nå rektor ved Strykejernet, så han vet hva han snakker om. På spørsmålet om hva dette kan bety for videre kunstutdanning svarer Cossais:
– Jeg reagerer selvsagt sterkt på at det legges opp til kutt i kunstundervisning i skolen.
Vi ser jo stor forskjell i de som har hatt kunst som fag i skolen og de som ikke har det i søknadene som kommer inn til oss. Om noe, så burde det vært mer og ikke mindre. Det virker som om alt som ikke er direkte målbart blir kuttet.
Rektor ved Prosjektskolen, Vilde Von Krogh, har også delt sin sin frustrasjon rundt saken i en e-post til Kunstavisen.
– Det er viktig at vi tar tak i dette, det er dramatiske utsikter for det frie kunstfeltet nå, understreker Von Krogh.
