Vi må favne om Kunstforskolene

Høstens sak om friskolene har vært preget av feiler og mangler, mener innleggsforfatterne. Foto: Prosjektskolen

Kunstforskolene er springbrettet for norsk kunstutdanning. Et markant antall av Norges mest etablerte kunstnere og kreative har i forkant av sine karrierer studert på disse institusjonene, som ga dem selvtilliten som trengs for å ta den monumentale avgjørelsen det er å dedikere sitt liv sitt til kunsten. Sammen med lærerstab, gjestelærere og medstudenter har studentene funnet motet til å søke seg inn på høyere utdanning slik som de nasjonale Kunstakademiene. Det kan ikke understrekes nok hvor viktige disse skolene har vært og er for Norges kunstscene. 

Onsdag 8. november 2023 annonserte regjeringen at kuttene i Friskolene blir satt på hold, og Kunnskapsdepartementet inviterte til dialog. Men dette gjaldt ikke for kunstforskolene Kragerø Kunstskole, Oslo Fotokunstskole, Prosjektskolen og Strykejernet som reguleres etter det som heter kapittel 6A i samme lovverk. Dette ble bekreftet av Kunnskapsdepartementet og enkelte medlemmer av Utdanningskomiteen samme dag. 

Vi ser med bekymring på en regjering som ikke ser forskjell på ideelle og kommersielle private initiativer. Kuttene som nå får bestå for kunstforskolene rammer en særlig sårbar gruppe unge mennesker, som har talenter, men mangler midler. Studiekompetanse er ikke kritisk for å bli tatt opp som student, heller ikke å komme fra en høyinntektsfamilie. Hvert år, når søknadene juryeres, ser lærerne etter potensielle og skjulte talenter og andre mennesker med et brennende behov for å uttrykke sin kreativitet. 

Bekymringsverdig fremtid 
Prosjektskolen Kunstforskole har i likhet med de 3 andre kunstforskolene blitt sendt rundt i ulike lovverk og forskrifter i en årrekke, og alltid med en forsikring om at dette kun er tekniske formaliteter som ikke vil endre de tilskuddsordninger og krav om drift som allerede ligger i bunn. Dette viser seg nå at ikke stemmer, og regjeringen har innført et kutt på 10% – fra 75% i driftsstøtte til 65% – og vil i tillegg legge kostnadsøkningen dette innebærer over på våre studenter via økt studieavgift, altså en økning på mellom 30–40 % for hver enkelt student. Denne avgiften vil bidra til at våre kunststudenter blir tvunget i enda større grad ut i annet inntektsgivende arbeid, og ytterligere svekket sin tid og konsentrasjon rundt sine studier. 

Ordskiftet omkring disse kuttene har også vært villedende. Det er forbudt å ta ut utbytte på friskoler i Norge, så hvordan kan da en enkelt friskole beskyldes for å være kommersiell, når den kommersielle logikken er forbudt ved lov? Kapittel 6A-skolene omfatter i tillegg til kunstforskolene én yrkesdykkerskole og i underkant av 30 bibelskoler. Hvor hensiktsmessig det er får man spørre den tidligere kunnskapsministeren om, som igjen kun bedyrer “teknikaliteter" i sitt høringssvar i Stortinget 8. februar 2023 etter spørsmål fra Hege Bae Nyholdt (R) 31. januar 2023. I motsetning til offentlig skole dekker vi selv alle utgifter til leie av lokaler samt driftskostnader, og vi leverer tross alt et tilbud som Staten ikke evner å levere selv. 

    Stikkord