Vil styrke kunstnerøkonomien

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery legger fram forslag til kulturbudsjettet 2024 på Ibsen museum og teater. Skjermbilde fra Kulturdepartementets strømming.

44 nye arbeidsstipender og 15 millioner kroner til vederlag og utstillingshonorar for kunstnere. Kunstnerøkonomi er en av hovedprioriteringene i Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til statsbudsjettet 2024.

Fredag forrige uke la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet 2024. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery presenterte kulturbudsjettet på Ibsen museum og teater i Oslo, et steinkast unna Nasjonalmuseet. Det foreslås en tildeling på 24,5 milliarder kroner, en økning på 1,2 milliarder kroner fra saldert budsjett 2023, eller fem prosent. Kulturpotten skal fordeles bredt mellom kulturinstitusjoner, kunstnere, frivillige organisasjoner og medievirksomheter.  

En hovedprioritering i kunstfeltet er å følge opp stortingsmeldingen Kunstarkår med en styrking av kunstnerøkonomien. 

– Når økonomien er usikker så risikerer vi at det bare er de mest privilegerte av oss som våger å satse på en kunstnerisk karriere. Det vil svekke mangfoldet, kunstens relevans og evne til å speile befolkningen, sier Jaffery i en e-post til Kunstavisen. 

Kunstnermeldingen skal nå behandles i Stortinget. Statsråden informerer at Kulturdepartementet også ser på mulige forbedringer når det gjelder de sosiale rettighetene til frilansere og selvstendig næringsdrivende, som de fleste kunstnere er.

– Her jobber jeg tett med arbeids- og inkluderingsministeren. Samme dagen kunstnermeldingen ble lagt frem ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet om innspill til dette arbeidet. Fristen er 15. oktober, og jeg både tror og håper at det kommer mange gode innspill fra kunst- og kulturarbeidere, sier hun. 

Flere arbeidsstipender
Bevilgningene til Statens kunstnerstipend økes med 20 millioner kroner for, blant annet, å opprette 44 nye stipendhjemler. I tillegg settes det av 2 millioner til kunnskapsinnhenting og 1 million til arbeidet i stipendkomitéene. Budsjettrammen for Norsk kulturfond, som forvaltes av Kulturrådet, økes til over 1 milliard kroner. Det er en økning på over 70 millioner kroner fra i fjor. 

9. juni i år presenterte tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen den etterlengtede kunstnermeldingen Kunstnarkår. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I fjor søkte rundt 4 600 kunstnere minst en av stipendordningene under Statens kunstnerstipend. Knapt én av fem søkere fikk vedtak. Trude Gomnæs Ugelstad, utvalgsleder i Statens Kunstnerstipend, er glad for at regjeringen nå følger opp ambisjonene i Kunstnarkår.

– Stipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. De går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangre, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt, sier Gomnæs Ugelstad i en pressemelding.  

Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), Geir Egil Bergjord, stiller seg også positiv til forslaget om å opprette 44 nye stipendhjemler, men påpeker at den totale tildelingen på rundt 10 prosent er for lav.   

– Målet må være at alle profesjonelle kunstnere skal ha en reell mulighet til å få stipend. Da må tildelingsprosenten opp på 25 prosent, sier Bergjord i en e-post. 

Ingen satsning på kritikk 
Det er i dag Kulturdepartementet som bestemmer hvordan stipendene skal fordeles på de 23 kunstnergruppene som kan søke, men den politiske styringen er under diskusjon. Kunstnermeldingen foreslår blant annet å flytte delegeringen av kvotefordeling til utvalget i Statens kunstnerstipend, fordi de er tettere på kunstnerne.  

Preben Jordal, styreleder Norsk kritikerlag.

Blant de som kan søke, er kritikerne. Da Kunstnarkår først ble lagt frem, var det med forslag om å avvikle kritikerstipendene. Forslaget ble kort tid etter reversert, etter protest fra feltet. Preben Jordal, styreleder i Norsk kritikerlag, poengter at det er uvisst hvordan de nye stipendhjemlene vil fordeles. 

– At antallet stipendhjemler øker noe, er positivt. Men ennå vet vi ingenting om hvor denne økningen vil finne sted. Så der er vi forsiktige optimister, for å si det sånn, skriver Jordal i en e-post.  

Jordal savner øremerkede midler til ordningen for tidsskrift og kritikk.  

– Dette er et felt som lenge har hatt stort behov for økte bevilgninger. For oss handler dette primært om rekruttering og muligheten for faglig utvikling. Til dette trengs det økonomisk armslag. Knapt noen kan leve av å skrive kritikk for en norsk avis eller et tidsskrift. Men ved hjelp av stipend og gode støtteordninger er det likevel mulig, sier Jordal. 

På spørsmål om hvorfor det ikke er øremerket penger til denne gruppen, svarer statsråden at Kulturrådet selv velger hvordan de vil fordele Norsk kulturfond på sine ulike tilskuddsordninger.  

– I 2023 har de satt av 28,5 millioner kroner til tidsskrift og kritikk. Med regjeringens budsjettforslag for 2024 vil Kulturrådet ha en hel milliard kroner til fordeling til prosjekter og tiltak innenfor fondets formål. 

Utstillingsøkonomi 
Regjeringen foreslår å øke driftstøtten til visningsstedene med 15 millioner, øremerket vederlag og honorarer til kunstnere. Økningen dytter støtten opp til 21,4 millioner kroner, fra fjorårets 6 millioner.  

Bergjord forteller at kunstnerorganisasjonene i det visuelle feltet har arbeidet i flere år for en reell kunstnerøkonomireform.  

Geir Egil Bergjord, styreleder i NBK. Foto: NBK

– Faktum er at kunstnere hvert år legger igjen mange timer med gratisarbeid ved statlig finansierte institusjoner og visningssteder, sier han. 

I et felles budsjettinnspill foreslo NBK, Norske kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) at midler til utstillingshonorar styrkes med 29 millioner som et ledd i en trinnvis økning mot de 90 millionene som vil dekke behovet.

– Den økte bevilgningen må fordeles til alle 53 visningssteder og institusjoner med driftsmidler til staten. Det vil bety rundt 400 000 til hver. Beløpet er lite, men NBK ser på denne bevilgningen som et stort skritt i retning av etablering av utstillingshonorar som en standard for alle som stiller ut ved statlig finansierte visningssteder, sier Bergjord.  

Kunstnerorganisasjonene har kartlagt hvordan den gjeldende utstillingsvederlagsav­talen fungerer i praksis. Ett av funnene er at avtalen i stor grad misligholdes, og at kunstnerne kun mottar en tredjedel av vederlaget de har krav på. I kunstnermeldingen lover regjeringen en reforhandling og modernisering av den utstillingsvederlagsavtalen mellom staten og kunstnerne. Nå etterlyser NBK en rammeavtale som omfatter utstillingshonorar og revidert utstillingsvederlagsavtale, samt en avtale om produksjonsmidler. 

– Underfinansiering av det visuelle kunstfeltet er i dag det største hinderet for å etterleve avtaler, sier Bergjord.  

 

    Stikkord