Realnedgang for det visuelle kunstfeltet

Budsjettforslaget fra Kultur- og likestillingsdepartementet for 2023 innebærer en total økning på 6,2% siden 2022. Det er særlig frivilligheten som prioriteres, og tilskuddet til skeive organisasjoner dobles. I kunstfeltet er det museene og institusjonene som kommer best ut, med en samlet økning på 11,9%. Til sammenligning får Norsk kulturråd, som forvalter stipender og prosjektmidler til kunstnere, en økning på 3,1%. 

–I et statsbudsjett som skal ned over 18 milliarder og for første gang på over 40 år strammes inn, så har vi i kultursektoren fått skjermet alle brede ordninger for kutt. Det er en betydelig seier i årets budsjett, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Kunstavisen.  

I en pressemelding påpeker Norske Billedkunstnere (NBK) at det nye budsjettet medfører en realnedgang for aktører i kunstfeltet. De mener budsjettforslaget ikke holder mål i forhold til både lønnsoppgjøret i Staten på 3,8% og en forventet prisøkning på over 5% i kommende tid. Styreleder i NBK, Geir Egil Bergjord, etterlyser indeksregulering av stipendene. 

–De siste årene er det etablert et standardnivå for stipendene på omtrent 50 % av en gjennomsnittsinntekt. Men stipendene står i fare for å devalueres over tid hvis ikke den årlige justeringen av stipendene sikres. Vi ber derfor regjeringen om en forskriftsendring som knytter stipendene til en slik fast vekstnøkkel, skriver han i en e-post til Kunstavisen. 

Trettebergstuen svarer at hun har forståelse for at flere nå står overfor store utfordringer med tanke på å skulle håndtere en lønns- og prisvekst som går utover prisomregningen av tilskuddene. 

–Dette gjelder imidlertid på alle sektorområder. Å skulle håndtere inflasjon er en generell utfordring i samfunnet. Hovedmålet med dette budsjettet er å bidra til å få kontroll over den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser for å sikre at ikke hver og en av oss knekker ryggen økonomisk på grunn av at offentlig pengebruk bidrar til raske rentehopp, sier hun. 

Et innspill til statsbudsjettet, signert februar i år av Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF), Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) og NBK, foreslår fire konkrete tiltak for det visuelle kunstfeltet: reform av utstillingsøkonomien, tiltak for regional satsning og styrking av det frie feltet, i tillegg til innføringen av lønnsvekstnøkkel for kunstnerstipendene. Bergjord reagerer på at ingen av innspillene ble tatt med i det nye budsjettet.  

–Kultur- og likestillingsministeren har i år gjort en god jobb i å døyve forventningene. Slik svarer budsjettet til hva vi har blitt forespeilet – nå er vi rett og slett bare sinte, sier han i den overnevnte pressemeldingen. 

Styreleder i Unge Kunstnere Samfund (UKS), Steffen Håndlykken, er enig med Bergjord, men er mest opptatt av at det nye budsjettet ikke legger frem noen tiltak for å bedre utstillingsøkonomien.  

–Når det er krise, prisstigning og strømsjokk ellers i samfunnet, berører det naturligvis kunstnerne også. Da er det uholdbart at det ikke er på plass forpliktelser om utstillingshonorarer og vederlag for utstillinger i offentlig regi. Hvilke andre yrker blir bedt om å jobbe gratis i denne situasjonen, spør han i en e-post til Kunstavisen. 

Håndlykken reagerer i tillegg på utdanningsdepartementets forslag om å innføre skolepenger for høyere utdanning for studenter utenfor EU og EØS, inkludert Sveits.  

–For kunstskoler som er kostbare i drift og har få studenter vil denne studieavgiften utestenge en stor del av søkerne til kunstutdanningene i dag. Forslaget truer med å rasere den internasjonale delen av fremtidens kunstscene – og hva står vi egentlig igjen med da?