Fire millioner til ny kulturarena i Tromsø

Katya García-Antón, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum. Foto: Eirin Torgersen, OCA

Arktisk Filharmoni og Nordnorsk Kunstmuseum får fire millioner kroner i statsstøtte til forprosjekt om samlokalisering. Museumsdirektør Katya García-Antón mener samlokaliseringen vil bidra til økt samarbeid på tvers av kulturfeltet.

I et revidert nasjonalbudsjett for 2023 lagt fram torsdag 11. mai, bevilges Tromsø kommune fire millioner kroner til forprosjekteringen av et nybygg i Tromsø der Arktisk Filharmoni og Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) kan samlokaliseres. Katya García-Antón, direktør ved NNKM, sier at en slik samlokalisering kan bidra til mer samarbeid på tvers av de ulike kreative yrkene.  

– Jeg tror utfordringen i kulturfeltet er at vi har en tendens til å dele opp våre institusjoner og ressurser. Men faktum er at mennesker i kreative yrker, enten de er musikere, arkitekter eller kunstnere, lever i en verden av forbindelser og er inspirert av ulike disipliner, sier hun i en telefonsamtale med Kunstavisen. 

De to kulturinstitusjonene har begge som mandat å betjene hele Nord-regionen, og har lenge etterspurt mer egnede lokaler. Arktisk Filharmoni har base i Tromsø og Bodø. NNKM har per nå kun lokaler i Tromsø, men i november 2022 startet de opp sitt samarbeid med Artica Svalbard, et kunstnerresidens-program i Longyearbyen, og neste vår skal de åpne en ny filial i Bodø.  

– Vi trår på parallelle stier, og vi samarbeider faktisk allerede om Bodø Europeisk kulturhovedstad 2024. Det er ikke som om dette blir en tvungen situasjon, og vi trenger begge større lokaler som virkelig gjør det mulig for oss å oppfylle vårt mandat. Vi har allerede gode koblingspunkter, så nå må vi bare grave dypere og se hvordan vi kan gjøre dette til en realitet, sier García-Antón. 

Bærekraftig visjon 
For museets del, sier direktøren at pengestøtten kommer på et svært viktig tidspunkt. Museet vokser, og dets visjon og strategi konkretiseres. García-Antón ønsker at nybygget skal kunne reflektere museets arbeid med sosial rettferdighet og dekolonialisering, spesielt med utgangspunkt i lokal og regional historie. 

– Et museum bør være en aktiv del av samfunnet. Vi er på samisk land, derfor er det vårt ansvar å tenke på hvordan vi kan være et forum for samiske kunstnere, for deres ideer og metoder, og også være gode naboer og samarbeidspartnere. Dette må være et sted hvor alle føler seg sett fra sitt eget perspektiv. I Tromsø er det over 100 nasjonaliteter, og Nord er stort sett en mangfoldig region, sier hun.  

Avslutningsvis viser museumsdirektør García-Antón til klimahast og nødvendigheten av å bygge for en bærekraftig fremtid.

– Vi jobber med å bli hva vi kaller karbonkyndige, det vil si at vi bygger en kunnskap i museet om virkningene av alt vi gjør. Ut fra denne kunnskapen utarbeider vi en strategi som vil implementeres i alle deler av museet, fra avfallshåndtering og energisparing, til hvordan vi programmerer utstillinger og hvordan vi jobber med formidling.

    Stikkord