– Mistenkeliggjøring av hele bransjen

I et høringsnotat utarbeidet i desember 2023, foreslår regjeringen å utvide hvitvaskingsloven til også å gjelde oppbevaringstjenester, såkalte freeports, og kunsthandlere. Regelverket skal gjelde for nærmere avgrensede aktører som handler, formidler eller oppbevarer kunstverk. Det er en del av gjennomføringen av EUs femte hvitvaskingsdirektiv, som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2020.  

Knut Forsberg, daglig leder i auksjonshuset Blomqvist, er blant flere som stiller seg negative til lovendringen.  

– Selvfølgelig ønsker vi god kontroll på hvitvasking, men vi ønsker ikke denne lovendringen velkommen, sier han. 

Forslaget, som er utarbeidet av Finansdepartementet, innebærer, blant annet, meldeplikt på transaksjoner over 80.000 norske kroner og krav om tilsyn med et pålagt gebyr. Økokrim ønsker å sette ned minstegrensen til 40.000 kroner for å kunne fange opp flere tilfeller og dermed «gjøre Norge mindre attraktivt for denne typen hvitvasking og terrorfinansiering og den vil gjøre reglene enklere å forholde seg til.»  

– Vi omsetter jo for 40.000 kroner daglig. Det vil bety en ny stilling på oss, som koster flere hundre tusen kroner i året. Det synes vi ikke er riktig, sier Forsberg. 

Flere av høringssvarene fra ulike aktører foreslår å øke minstegrensen til 100.000 kroner, for å spisse omfanget til de større transaksjonene innen kunstfeltet. Blomqvist ønsker i tillegg, hvis dette blir innført, at lovendringen skal omfatte transaksjoner og aktører på digitale plattformer eller ved kjøp og salg av digital kunst. 

– Utfordringen er at de digitale plattformene ikke pålegges noen som helst kontroll av hverken kjøper eller selger. Kanskje de oppfordrer til at man skal betale kunstavgiften, men de krever det ikke. Nettauksjonene våre ser kanskje like ut for en kjøper, men vi har kvalitetskontroll og vi sørger for å samle inn kunstavgiften så den kommer riktig sted, sier Forsberg.  

Departementet anslår at utvidelsen vil gjelde i underkant av 50 aktører i førstehåndsmarkedet i Norge. Til sammenligning er det registrert 27 aktører på Island, 65 i Finland og 155 i Sverige. I Danmark er det estimert 1800 enheter innenfor sektoren kunsthandlere og gallerier. Kunstnerorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK) understreker i sitt høringssvar at 95% av norske kunstnere ikke er tilknyttet et fast galleri, og at lovendringen vil berøre langt flere enn anslått. 

Allerede strenge regler 
QB Gallery, som er eid av Blomqvist, var det eneste galleriet som sendte inn svar.  

– Vi synes også det er ille at vi skal pålegges kostnader for å utføre dette her. Galleriene har ofte en eller to ansatte, og det er en ganske stor belastning å drive med dette, sier Forsberg. 

Det var ingen kommersielle gallerier som ble invitert til å uttale seg i høringen. På spørsmål om hvorfor, svarer statssekretær i Finansdepartementet Geir Indrefjord (Sp) at det ble gjort en vurdering av hvem det var nærliggende å tenke at kunne bli påvirket av endringene i høringsforslaget.  

– Når det gjelder de kommersielle kunsthandlerne og auksjonshusene, gikk dette på de som er antatt størst, hva gjelder omsetning og administrasjon, blant annet. For kommersielle gallerier for øvrig ville det være vanskelig å finne en avgrensning, uten at veldig mange skulle vært tilføyd høringslisten, sier han.  

Indrefjord legger til at alle offentlige høringer kan besvares av enhver og at det ikke er noen forutsetning at man har fått tilsendt høringen direkte. 

Gallerister som Kunstavisen har vært i kontakt med forteller at de fikk vite om lovforslaget fra andre kort tid før høringsfristen gikk ut den 12. januar i år. Flere rakk ikke å svare, eller visste ikke at det var mulig uten å bli invitert til høring.  

Kristin Frija, styreleder i Galleri K, påpeker at det allerede finnes en hvitvaskingslov som kunsthandlere og gallerier må rette seg etter.  

– Vi må allerede i dag svare på skjema både fra regnskapsfører og banken vedrørende hvitvaskingsloven. De tar dessuten kontakt med oss dersom de lurer på noe. Vi synes det er litt underlig at vi eventuelt vil bli pålagt å betale for tilsynsmyndighetens utgifter, sier hun.  

I tillegg til å selge kunst på vegne av kunstnerne, driver Galleri K også innen annenhåndssalg av kunst. Frija sier de dermed også er underlagt brukthandleroven, som blant annet innebærer at varene må oppbevares i to uker før de kan selges. 

– Kunstverkene vi får i kommisjon, må rapporteres til politiet med opplysninger om verkene og selgers ID. Da har politiet to uker på å sjekke om alt er i orden. Vi har også her plikt til å opplyse politiet om eventuelle forsøk på svindel og hvitvasking, sier Frija. 

Blomqvist er også underlagt brukthandlerloven, og Forsberg understeker at denne allerede gir strenge føringer med hensyn til «kjenn din kunde». 

Mistenkeliggjøring av bransjen 
Fredrik Nergaard, som driver Galleri Haaken sammen med Line Obrestad, fikk vite om høringen før fristens utgang, men var ikke klar over at det var mulig å sende inn svar.  

– Jeg føler at det ikke hadde vært gavnbart å svare, engang. Hvis man er stor motstander av en slik lov eller hvis man har innvendinger, så virker det som man har noe å skjule. Man kan bli mistenkeliggjort. Det er jo en liten hake ved dette her, sier han. 

Han tror lovendringen vil gå ut over en allerede liten og sårbar bransje, og at strengere protokoller i verste fall kan svekke kundeforhold.  

– Det er vanskelig nok å drive fra før, både for gallerier og for kunstnere, og det er mye idealisme med i bildet. Ingen er jo for hvitvasking av penger, og det er en fin måte å få bukt med bruk av svarte penger. Men det er noe annet å bli den kontrollinstansen som skal utvise mistenksomhet, og at det skal skje i en handel. Jeg tror i hvert fall ikke det gjør jobben lettere. Taperne blir både kunstnere og gallerier, sier han. 

I likhet med Nergaard, mener Forsberg at det som ligger til bunn er en mistenkeliggjøring av hele bransjen.  

– Det blir mer byråkrati og mer ansvar på profesjonelle kunsthandlere og kunstnere, når det er andre useriøse aktører som burde kontrolleres, sier han. 

Det gjøres oppmerksom på at ansvarlig redaktør Mona Gjessing er gift med et av intervjuobjektene i saken, Fredrik Nergaard.