UiB avslutter avtale med israelsk kunstakademi
![](/sites/default/files/styles/media_image_mobile/public/2024-01/Fakultet_for_kunst%2C_musikk_og_design_2017.jpeg?itok=ewAWv-oF)
Fakultet for kunst, musikk og designs campus. Foto: Gard Frantzsen
Universitetet i Bergen avslutter sitt samarbeid med kunstakademiet Bezalel, som har jobbet for det israelske forsvaret. Dekan ved Kunstakademiet i Bergen, Frode Thorsen, kaller det ikke akademisk boikott.
Universitetet i Bergen (UiB) besluttet den 11. desember 2023 å si opp avtalen med kunstakademiet Bezalel i Jerusalem. Det er i utgangspunktet en oppsigelsestid på seks måneder, men i og med at studenter må søke semesteret i forkant av et opphold vil den i praksis ikke lenger være mulig å søke på. Avtalen har gått ut på utveksling på studieprogrammene i kunst og design på bachelor- og masternivå ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) på UiB.
Fakultetets dekan Frode Thorsen sier i en e-post til Kunstavisen at avtalen sist ble benyttet i 2019.
– Utløsende faktor for oppsigelsen var at KMD fikk informasjon om at akademiet stilte sine lokaler til disposisjon for reparasjon av klær og utstyr for den israelske hæren, sier han.
![](/sites/default/files/styles/media_image_mobile/public/2024-01/Frode.jpeg?itok=9OPSEq1b)
Også Bergen Arkitekturhøgskole (BAS) har avsluttet en lignende avtale de hadde med Bezalel. Etter Hamas-angrepet 7. oktober i fjor tok kunstakademiet inn frivillige til å hjelpe med å sy klær til militært personell som kjemper ved frontlinjen i Gaza, ifølge Times of Israel.
På spørsmålet om boikott, svarer Thorsen at universitetet på nåværende tidspunkt ikke har definert eller omtalt oppsigelsen som sådan.
– Jeg vil ikke uttale meg om hvordan kunstnere, kunstinstitusjoner og kunstnerorganisasjoner bør stille seg til boikottbevegelsen, sier han.
Når det gjelder Universitetet i Bergen, viser han til en uttalelse av rektor Margareth Hagen i Khrono i høst der hun prinsipielt sett stiller seg negativ til å bruke akademisk boikott som virkemiddel.
— Min holdning er at hvis det skal iverksettes institusjonelle sanksjoner mot enkeltland, så må det være på grunnlag av norske myndigheters beslutninger, som tilfellet med Russland, sa hun til nettavisen i oktober.