UiB avslutter avtale med israelsk kunstakademi

Fakultet for kunst, musikk og designs campus. Foto: Gard Frantzsen
Universitetet i Bergen avslutter sitt samarbeid med kunstakademiet Bezalel, som har jobbet for det israelske forsvaret. Dekan ved Kunstakademiet i Bergen, Frode Thorsen, kaller det ikke akademisk boikott.
Universitetet i Bergen (UiB) besluttet den 11. desember 2023 å si opp avtalen med kunstakademiet Bezalel i Jerusalem. Det er i utgangspunktet en oppsigelsestid på seks måneder, men i og med at studenter må søke semesteret i forkant av et opphold vil den i praksis ikke lenger være mulig å søke på. Avtalen har gått ut på utveksling på studieprogrammene i kunst og design på bachelor- og masternivå ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) på UiB.
Fakultetets dekan Frode Thorsen sier i en e-post til Kunstavisen at avtalen sist ble benyttet i 2019.
– Utløsende faktor for oppsigelsen var at KMD fikk informasjon om at akademiet stilte sine lokaler til disposisjon for reparasjon av klær og utstyr for den israelske hæren, sier han.

Også Bergen Arkitekturhøgskole (BAS) har avsluttet en lignende avtale de hadde med Bezalel. Etter Hamas-angrepet 7. oktober i fjor tok kunstakademiet inn frivillige til å hjelpe med å sy klær til militært personell som kjemper ved frontlinjen i Gaza, ifølge Times of Israel.
På spørsmålet om boikott, svarer Thorsen at universitetet på nåværende tidspunkt ikke har definert eller omtalt oppsigelsen som sådan.
– Jeg vil ikke uttale meg om hvordan kunstnere, kunstinstitusjoner og kunstnerorganisasjoner bør stille seg til boikottbevegelsen, sier han.
Når det gjelder Universitetet i Bergen, viser han til en uttalelse av rektor Margareth Hagen i Khrono i høst der hun prinsipielt sett stiller seg negativ til å bruke akademisk boikott som virkemiddel.
— Min holdning er at hvis det skal iverksettes institusjonelle sanksjoner mot enkeltland, så må det være på grunnlag av norske myndigheters beslutninger, som tilfellet med Russland, sa hun til nettavisen i oktober.