Menneskefiguren i drama, humor og spenning

EDINBURGH  
City Art Center 
POP LIFE 
Kunstnere i utstillingen: Marc Brandenburg, Laura Bruce, Andrew Cranston, Marcel van Eeden, Jamie Fitzpatrick, Euan Gray, Sandra Vásquez de la Horra, Paul McDevitt, Fiona Michie, Charlotte Schleiffert, David Shrigley, Donald Urquhart og Witte Wartena. 
Kuratert av Euan Gray og Witte Wartena 
Utstillingen står til 9. mars 2025 

Bruk av andre materialer 
Selv om den aktuelle utstillingen utforsker menneskekroppen gjennom tegning, har noen av kunstnerne som medvirker lagt til flere elementer. Laura Bruces portretter av countrysangere er akkompagnert av coverlåter utført av hennes band, Dangerpony. Coverlåtene kan lyttes til via hodetelefoner.  

Marc Brandenburgs bruk av UV-lys står umiddelbart ut fra resten av utstillingen. Brandenburgs verk er plassert i et eget rom. Blåfargen sluker rommet og krever publikums oppmerksomhet. Tegningene i rommet lyser dramatisk opp i hvit kontrast og skaper en svært gripende effekt. 

Nysgjerrigheten vekkes allerede utenfor rommet. Den blå, mørke atmosfæren drar deg inn, og en plakat advarer mot eksplisitt materiale, noe som øker spenningen enda mer. Inne i rommet blir man møtt av to paneler med tre tegninger av en park. Ikke veldig eksplisitt, og heller ikke tilpasset nattelivsatmosfæren som UV-lyset skaper. På hver av endeveggene oppdager man hva advarselen gjaldt: en tegning av en naken mann liggende på en sofa, og en lettkledd kvinne i en hodeskallemaske, sittende i en vinduskarm. Kontrasten mellom disse figurene og parkbildene er slående, men leser man plakaten utenfor oppdager man at parken som er avbildet er et populært møtested for skeive.  

Bruk av sjangertrekk 
Donald Urquhart fremstiller også deler av skeive miljøer gjennom sine verk. Han trekker blant annet veksel på 1980-tallets skeive subkulturer og dragscenen i London, som han selv var del av. Verket Cooking with gas fremstiller en leken, stilisert figur av den ikoniske performance-kunstneren Leigh Bowery i et flamboyant kostyme.  

Den skotske kunstneren Fiona Michies verk er også iøynefallende. De store, detaljerte tegningene minner om mørke og mystiske scener fra skrekkfilmsjangeren. Inverleith fremstiller en kvinne stående i et tjern, med vann opp til skuldrene. Kvinnen står med ryggen mot betrakteren og ser opp mot et hus i det fjerne. Det ukjente og urovekkende preger bildet. Likheten mellom Inverleith og Theodor Kittelsens Nøkken virker inn på min opplevelse av verket. Michie sine verk er ofte inspirert av det overnaturlige, og Inverleith er spesielt inspirert av den gotiske, psykologiske skrekkfilmen De Uskyldige fra 1961. 

De medvirkende kunstnernes høyst forskjellige perspektiver på skeive miljøer, ispedd humor, mystikk og drama, fascinerer. I utstillingen POP LIFE på City Art Senter i Edinburgh er det først og fremst variasjonsrikdommen, og ikke kun det enkelte uttrykk, som begeistrer. 

Denne anmeldelsen er en del av Kunstavisens prosjekt: Kunst og unge stemmer. Prosjektet støttes av Sparebankstiftelsen DNB.