Essay av Anne Siv Falkenberg Pedersen, kunstner og kurator tilknyttet Trafo Kunsthall / Dikemark kunstarena Å løfte fram Outsider Art - for vår egen utviklings skyld

Dikemark psykiatriske sykehusmuseum ble opprettet i 1984 som det første psykiatrihistoriske museet i Norge. Museet rommer kulturhistoriske gjenstander tatt vare på av tidligere ansatte og frivillige. Dette er ikke gjenstander som er så annerledes enn det man finner i tilsvarende psykiatrihistoriske samlinger; det er pasientkunsten som gir sitt særegne skimmer over museet. I sentrum er Rolv Gjessings laboratorium på toppen av bygget. Laboratoriet er fremdeles intakt. 

Gjessing var direktør på Dikemark fra 1929 – 1949. Det ble laget kunst på Dikemark før han kom, men svært lite etter. Internasjonalt ble han kjent for sin forskning på kataton schizofreni. Symptombildet karakterisert av voldsom uro etterfulgt av fullstendig stillstand. Denne diagnosen finnes ikke lenger fordi medisinene nå kan stoppe forløpet. Pasientene var selve navet i Gjessings pionérarbeid; uten dem, ingen å forske på. En liten gruppe pasienter som ble fulgt tett over mange år. 

Sammen med lignende samlinger og museer i Europa arbeider Dikemark psykiatriske sykehusmuseum for å fjerne stigmaet rundt psykiske lidelser. Et ledd i dette arbeidet er utstillingene produsert i samarbeid med Trafo Kunsthall.² Det er selvfølgelig et lysende paradoks å betegne noe «Outsider Art», en tydelig definisjon på «den andre», samtidig som man fremmer et anti-stigma arbeid. Det internasjonale fagfeltet vurderer kontinuerlig om «Outsider Art» er det rette begrepet å bruke. 

Samlingen består nå av rundt 1450 kunstverk laget av tidligere pasienter mellom 1920 og 1955, primært fra den premedikamentelle perioden. Innholdet i samlingen er bredspektret og omfatter tegninger, malerier, skulpturer og broderier. Til nå har vi identifisert rundt 20 kunstnere og etter hvert dannet oss et bilde av en type tilrettelagt, men uorganisert aktivitet.

Rolv Gjessing var selv ofte ute med staffeliet sitt. Han er sitert på at «jeg blir så rolig av å male».³ En rislende uro han kanskje gjenkjente i pasientene sine? Rastløsheten og drivet? Intet menneskelig er meg fremmed. [red. «jeg er et menneske, og intet menneskelig er meg fremmed» (homo sum, humani nihil a me alienum puto), fra den romerske komediedikterens Selvplageren.]

Fra visjoner av psykose til lyriske landskap; pasientenes bilder har hengt på veggene i laboratoriet og i bygget ellers. Det særegne med Dikemark-samlingen er dette stedsspesifikke; bygget Bjørkeli, en selvomsluttende organisme som rommet pasienter, leger, pleiere og Gjessings laboratorium. En potent sammenfletting av energier, kreativitet og ideér.

Noen kunstnere tar mer plass i samlingen. For eksempel Krøsus. Etter eget utsagn «verdens rikeste mann». Et selvvalgt kunstnerisk pseudonym. Krøsus gikk i dress og var på Dikemark mesteparten av livet. En multikunstner som tegnet, malte, skrev brev, historier, dikt og drev sitt eget alkymistiske laboratorium i kjelleren på Bjørkeli. Se den utilsiktede ironien i det: i toppen av bygget legen Rolv Gjessing, i kjelleren pasienten Krøsus. Jeg er blitt fortalt; noen ganger ble leger syke og pasienter friske. Membranen mellom det vi kjenner som friskt og sykt, den kan være gjennomskinnelig og overraskende skjør. 

I en spiralblokk med snirklete og omstendelig håndskrift titulert «Studier og Løsener ang Menneskesykdommer» speiler Krøsus Gjessings forskning. Lange utlegninger med alkymistiske formler og oppskrifter på helbredende kurer mot verdens lidelse, somatiske som psykiske, øreverk, kreft, syfilis eller malaria. Krøsus har et enormt helbredelsesprosjekt på gang. Ved siden av dette også en «gullproduksjon» utledet av slagg fra det tidligere jernverket på Dikemark. Stedet opptas i kunsten hans, sammen med det vi anser som kronen på verket: flakongene med egenprodusert parfyme. En brunlig væske bestående av roseblader, ymse annet og en skvett med egen urin. Voilà! Jeg gir deg mitt legeme, noe av meg selv, det beste jeg kan gi. Kunsthistorikere vil kalle det relasjonell praksis. En performancekunstner.

Gjessing selv analyserte pasientenes avføring i sin forskning. At pasienten i kjelleren da innlemmer urin som del av sin kunstneriske praksis synes opplagt. En logisk overskridelse; urin har også helbredende egenskaper. Det skriftlige materialet etter Krøsus er enormt. Det kribler, spraker og knitrer like mye i tekstene som i mange av tegningene hans. Forøvrig oksygenfattige verk; de er utfylt til alle papirets hjørner. For et tankekjør det må ha vært i perioder. 

Det er på sin plass å la hans egen stemme slippe til : 

Tidens Dæmring
Medisinen for horoskoper og Verdensbrandens lindring.

Kvintesensen av human samaritanrik tindring.

Viljen for det gode som trænger igjennem.

Pragtfuld prægtig ligger en Klode....

Rettfærdighetens Sol og Mørkernes magter

til sammdrægtigheters Pol i avklaringers pagter-

fremvinner forherliger med stordaad i livet.

Beseirer i krig og i kivet.

Sandheters vei gjennem mørke og lys.

Likevækters contrafei---.

Sverd uten smerte og gys.

Thi salig er Fredens forjættende stund.

En nyoppdaget kvinnelig kunstner i samlingen, R.J, produserte store mengder tegninger. På kalenderark og tegneblokker skriver hun, snur arket rundt og rundt, til et fullstendig tettpakket uttrykk. En nedfelling av en kontinuerlig strøm av ord og litterære referanser på papir. Det visuelle rammeverket er konsistent og gjenkjennelig. Noen steder er kraften så stor at det er gått hull i papiret. Med slike tekstlige verk får vi en inngang til pasientenes historier og samtidig innblikk i deres samtid. 

R.J s tegninger har bemerkelsesverdige likhetstrekk med surrealismen. I kunstmuseenes utstillingstekster blir ofte surrealistenes inspirasjonskilder utelatt eller kun nevnt i en bisetning. Som om de psykiatriske pasientkunstnerne kunne approprieres uten å krediteres. Kunstnere har alltid sett mot det ytre, noe annet, noe udefinerbart som inspirasjon for sin egen praksis. Så også med surrealistene André Breton og Max Ernst som tok opp i seg mye av estetikken i verk fra psykiatriske pasienter rundt forrige århundreskifte.⁴

For majoriteten av Outsider-kunstnerne er dette komplett likegyldig. 

De ser ikke utover, men innover. Ofte en handling som knytter an til ytre eksistens, kombinert med magisk – og visjonær tenkning.

Utad tilsynelatende formålsløs, men livsnødvendig kreativitet, en snor til virkeligheten. Jeg tror behovet for denne kreativiteten ligger dypt i alle mennesker, men den blir ikke oppfordret til å tas i bruk i vårt samfunn. Den blir til dels tøylet og modifisert. Tilpasset den rådende kanon.

I både norrøne og urfolks mytologier er kråker budbringere som kan bevege seg mellom flere plan. De er smarte og kloke dyr. Jeg observerte dem en gang hvor de stjal talglysene fra gravene på Vestre Gravlund, de fløy høyt, slapp lysene, for så å spise den knuste talgen. De er overlevere. Dyr og fugler opptrer ofte i drømmene våre. En Jungiansk tolkningvil karakterisere dem som symboler på et felles arketypisk språk som alle mennesker har tilgang til. ⁵ For mennesker som lever tett på naturen, er dette en opplagt del av en verdensanskuelse hvor alt henger sammen med alt. Verdensveven. Og da mener jeg ikke internett. 

Noen av bildene på Dikemark og av andre Outsider-kunstnere inneholder fugler, dyr, reptiler, referanser til øgler. Fortsetter man resonnementet kan man si at dette kanskje er dyr som viser seg i bevisstheten i særlige psykiske tilstander. Eller når vi har behov for dem. Reptilhjernens dårlige rykte kan være ufortjent i de situasjonene hvor vi må overleve. 

Samfunnets og psykiaternes syn på pasientkunst og Outsider Art har vekslet fra det åpne til det restriktive de siste hundre årene. Kanskje befinner vi oss på et punkt i historien hvor åpenhet, nysgjerrighet og forståelse for hva denne kunsten står for vinner terreng. Det er nødvendig å vise den – også for vår egen utviklings skyld.

Fotnoter
1Begrepet ble introdusert av den britiske kunsthistorikeren Roger Cardinal in 1972 for å beskrive kunst laget av mennesker utenfor det profesjonelle kunstfeltet, ofte med psykiske lidelser eller institusjonstilknytning.
2Trafo Kunsthall og Dikemark psykiatriske sykehusmuseum har siden 2016 samarbeidet om utstillinger som viser kunstnerskap fra museets samling av pasientkunst og Outsider Art. Bl.a «Svanene fra Lazarusdalen – norsk Outsider Art» i 2019 og «Heinrich Nikes» i 2023. 
3Gjenfortalt av Tore Gude, tidligere psykiater på Dikemark. 
4Utgivelsen av «Bildnerei der Geisteskranken» av Hans Prinzhorn i 1922 var bl.a en av inspirasjonskildene for surrealismen.
5Store Norske leksikon. Carl Gustav Jung, sveitsisk psykoanalytiker. Jung brukte begrepet om arketyper første gang i 1919.