Kort om Frank Stella

What you see is what you see – hva du ser er hva du ser. Frank Stellas berømte sitat ble et slagord for den minimalistiske kunstbevegelsen i 1960-årene. Stella malte sine reduksjonistiske Black Paintings, svarte malerier, i årene 1958-1960 – ensfargete svarte billedflater brutt opp av tynne hvite striper, pinstripes, i et geometrisk kubemønster. De ble vist første gang på den banebrytende utstillingen Sixteen Americans på Museum of Modern Art i 1959, og gjorde Stella berømt som 23-åring. Han kommenterte serien med nevnte fyndord i 1964, og fanget med det mye av minimalismens innhold: Et bilde inneholder ingenting annet enn hva som er synlig i flaten og formen.

Denne nærmest anti-spirituelle innstillingen til maleri betydde et radikalt brudd med den abstrakte ekspresjonismen som dominerte amerikansk kunstliv i 1940- og 1950-åra. Det uttrykksfulle abstrakte maleriets lyriske idealisme og «metafysiske streben» ble møtt med stor skepsis blant tidas yngre kunstnere. Minimalisme, hard edge, post painterly abstraction og popkunst var på ulike måter forsøk på å dra kunsten ned på jorda; å stille til skue dens materielle, konkrete forutsetninger, uten symbolverdier eller litterært innhold utover det du faktisk ser på.

«Om Stella bidro til å spre den minimalistiske bevegelsen i 1960-åra ble han også dens mest kjente avviker», skrev New York Times etter at Stella døde sist lørdag. I artikkelen titulert Frank Stella Went From Bauhaus to Fun House påpeker avisa at Stella seint i 1970-årene slo kontra med sine fargerike, spektakulært barokke og høyst maksimalistiske lerreter og metallrelieffer, til blandet kritisk mottakelse i kunstoffentligheten. Også postulatet om at den abstrakte kunsten ikke skal bære et innhold utover formen og materialet må tas med en klype salt, all den tid Stella ga sine arbeider svært assosiasjonsrike titler, og ofte – til tross for at han var katolsk italienskamerikaner – med hentydning til holocaust og jødeutryddelsene under andre verdenskrig. 

At kunst ikke skal ha noen moralsk eller terapeutisk funksjon, var derimot noe han holdt fast ved. Mange tror at kunst er god terapi. Men den gjør bare nytte som terapi for folk som ikke egentlig er syke, sa han selv. – Er du virkelig syk, er ikke kunst tilstrekkelig. Det finnes ikke noe abstrakt bilde som er til reell hjelp for noen.