Høydramatisk i Sverre Fehns paviljong på den 60. Veneziabiennalen

Den nordiske paviljongen The Altersea Opera. 60th International Art Exhibition - La Biennale di Venezia. Foto: Matteo de Mayda. Courtesy: La Biennale di Venezia

The Altersea Opera er en samnordisk produksjon som trekker veksel på atonal vestlig kunstmusikk, moderne jazz, kantonesisk operatradisjon og kinesisk tradisjonsmusikk. Den timelange forestillingen knytter, blant annet, an til kjente visjonsdikt og moralske fabler med oppbyggelige plott knyttet til menneskets muligheter for transformasjon fra et lavere til et høyere bevissthetsnivå – ofte med store utfordringer underveis. 

Italia
Den nordiske paviljongen. Den 60. Veneziabiennalen
The Altersea Opera
Lap-See Lam, Tze Yeung Ho og Kholod Hawash.
Medvirkende: Ivan Cheng, Bruno Hibombo, Sofia Jernberg, Steve Katona, Anja Nedremo, Joshua Spear og Ping-Kwan Lam. 
Kurator: Asrin Haidari
Produsent: Luba Kuzovnikova
Utstillingen står til 24 november

Fullstendig informasjon om produksjonen i faktaboksen nederst i saken.

Til grunn for konseptet for The Altersea Opera ligger den kritikerroste kunstneren Lap-See Lams mangeårige estetiske bearbeiding av egen flerkulturell oppvekst i Sverige med en familiedrevet Kina-restaurant som omdreiningspunkt. Helt siden 2014 har hun utforsket språk, identitet og kantonesisk migrasjonshistorie gjennom tekstil/mote og audiovisuelle installasjoner. Hun gir selv uttrykk for at hun betrakter sitt kunstneriske arbeid som ett univers – uten begynnelse og slutt. Det hører med til historien at en av Lap-See Lams siste utstillinger før The Altersea Opera på Veneziabiennalen var Tales of the Altersea (Prologue) på Galerie Nordenhake Berlin, høsten 2023. Den ene utstillingen følger tett på den andre. Det er slik Lap-See Lam arbeider.

Fargerike og fantasieggende kostymer stilt ut i den nordiske paviljongen. The Altersea Opera.60th International Art Exhibition - La Biennale di Venezia. Foto: Matteo de Mayda. Courtesy: La Biennale di Venezia

Det bærende elementet er musikken
Slik det gjerne er tilfellet med operaforestillinger, er musikken i The Altersea Opera det bærende elementet. Librettoen og scenografien oppleves i sammenhengen som underordnet. Antakelig vil publikum uten videre kjennskap til fremveksten av modernistisk vestlig kunstmusikk, som The Altersea Opera springer ut ifra, kunne oppleve den klingende musikken som fremmedartet og lite tilgjengelig. I den nordiske paviljongen gis besøkende imidlertid nå også en gyllen sjanse til å bli mer fortrolig med den musikalske retningen som oppsto allerede på begynnelsen av forrige århundre, parallelt med fremveksten av den modernistiske visuelle kunsten.

Forlatt perkusjon. Den nordiske paviljongen The Altersea Opera. 60th International Art Exhibition - La Biennale di Venezia. Foto: Mona Gjessing

Om den norske komponisten Tze Yeung Hos komposisjon ikke akkurat er radikalt nyskapende, fungerer den som en velklingende, suggererende, dramatisk og solid forlengelse og videreutvikling av en allerede eksisterende tradisjon. Musikken og, ikke minst, de skjønne vokalprestasjonene – lytt for eksempel til kontratenoren Steve Kantona –  spiller en avgjørende rolle for opplevelsen av den aktuelle operaen / utstillingen. Det at librettoen og scenografien oppleves som underordnet på live-forestillingen under en av førvisningsdagene på årets Veneziabiennale, betyr naturligvis ikke at plottet, det overordnete konseptet og det visuelle er ubetydelig. Det er å anta at publikum som kommer til reminisensene av forestillingen og videopresentasjonen inne i den håndverksmessig imponerende bambuskonstruksjonen som fyller rommet, kanskje vil kunne oppleve musikken, det poetiske tekstgrunnlaget og det visuelle som jevnbyrdige komponenter i operaen. Kanskje. Først da er det vel også strengt tatt snakk om et gesamtkunstwerk i Wagnersk forstand. 

Basert på forhåndsannonsering og små filmsnutter fra Moderna Museet hadde jeg ventet meg noe mer populærkulturelt og folkelig av det visuelle, men det publikum serveres er fragmenter; brokker og biter fra Drageskipet som en gang var en Kinarestaurant til vanns, fantasieggende kostymer og en nøktern konstruksjon bygget av bambus. Exterior installation view, Lap-See Lam, The Altersea Opera, 2024. With Kholod Hawash and Tze Yeung Ho.The Nordic Countries Pavilion, 60th International Art Exhibition, La Biennale de Venezia, 20 April - 24 November, 2024. Photo: Michael Miller/Moderna Museet. Textile work © Kholod Hawash. © Lap-See Lam. Courtesy the artist, Moderna Museet and Galerie Nordenhake. Dragon head made by Lu Guangzheng, for The Altersea Opera.

Sånn, da var vi liksom i Asia
Rammene rundt operaens tre akter er av det enkle slaget: det svære dragehodet som i lengre tid har fungert som en teaser for utstillingen i pressen (og som er fraktet hele veien fra Sverige til Italia) er bare plassert rett på grusen foran den ene inngangen til paviljongen. Foran den andre inngangen til paviljonger står en ubestemmelig trefigur: det er restene av dragens hale. Innvendig i paviljongen er det, som nevnt, plassert en diger konstruksjon i bambus. Denne strekker seg også litt på utsiden av langveggen av paviljongen. Gilde, håndbroderte kostymer med maritime motiver brukt i forestillingen, i etterkant tredd over enkle bambusstativer plassert rundt om i paviljongen, gir heller ikke det store kicket. Dersom Lap-See Lam i neste runde går for en epilog til The Altersea Opera, kan det være en god idé å gjøre scenografien mer sanselig og binde utstillingen tettere sammen.

En farefull reise til sjøs med moralske undertoner
Fortellingens hovedkarakter er Lo Ting, halvt mann og halvt fisk. Innledningsvis befinner han seg, frakoblet fra havet, i en tilstand av fortvilelse, slik det står beskrevet i programmet. Når han ber til havgudinnen Ma-Zhou, kaller han ved et uhell på et drageskip og legger ut på en uventet reise til sitt tidligere liv og hjem i det som i operaens univers omtales som Fragrant Harbor (kallenavnet på Hong Kong). Gjennom en hendelsesrik og strabasiøs reise over og under vann, bortenfor tid og rom, følger vi Lo Ting gjennom tre akter der han, blant annet, dukker opp som både fortidige og fremtidige versjoner av seg selv. Assosiasjonene går umiddelbart til Charles Dickens moralske fabel A Christmas Carol, der hovedkarakteren, den umenneskelige Ebenezer Scrooge, gjennom skremmende prøvelser i ukjente sfærer, renses og velger å bli en bedre versjon av seg selv når han omsider vender tilbake til det virkelige liv. The Altersea Opera avsluttes med at vi nærmer oss Fragrant Harbour der en syngende kokk – en rolle som bekles av Lap-See Lams egen far, Ping Kwan Lam – skimtes i en lysende horisont.

Som i mange andre visjonsdikt eller moralske fabler The Altersea Opera lar seg forknippe med, går det tilsynelatende bra til slutt. Mens Dante i Dante Alighieres Divina Commedia, etter mye strev underveis, ender i det kosmiske paradiset, ender Lo Ting opp i det som lar seg forstå som hans kjære hjemtrakter, The Fragrance Harbour / Hong Kong. Forskjellige destinasjoner til tross: fortellingene handler kanskje i bunn og grunn om det allmennmenneskelige behovet for å strekke seg mot en optimal tilstand av lykke.

FAKTA

THE ALTERSEA OPERA 

Lap-See Lam 
with Kholod Hawash and Tze Yeung Ho 

Curator: Asrin Haidari 
Producer: Luba Kuzovnikova 

Director, Installation, Video, Sculpture: Lap-See Lam 
Textile Art/Costume: Kholod Hawash 
Original Music, Arrangements and Sound: Tze Yeung Ho 
Script, Libretto, Screenplay: Lap-See Lam 
Lo Ting Character Texts: Ivan Cheng 
Script Consultants: Axel Winqvist, Lawen Mohtadi, Jesper Strömbäck Eklund 
Casting: Lap-See Lam & Tze Yeung Ho 
Interpreters: Maya Abdullah, Tanny Lam, Angela Aldebs 
Hosts: Pia Karttunen, Laura Lucchini, Marica Petkovic 
 
Dragon head and tail originally made by artist Lu Guangzheng (1991) 

Excerpts of text used in the musical score from: Juhan Liiv and other traditional Icelandic and Arabic sources 

PERFORMERS AND MUSICIANS 

Ivan Cheng (artist, writer) as Future Lo Ting 
Bruno Hibombo (vocalist, composer) as Past Lo Ting 
Sofia Jernberg (vocalist, improviser) as The Dragon 
Steve Katona (countertenor) as The Eel 
Ping-Kwan Lam (singer) as The Singing Chef 
Þórgunnur Anna Ornolfsdottir (mezzo-soprano) 
The Gong Strikes One (Chinese Gong Arrangement and Traditional Cantonese Narrative Singing) 
High-rimmed Gong/Gong: Lok Yun Lung 

Vocal: Kong Chan 
Linnéa Sundfar Casserly (soprano) 
David Hackston (countertenor) 
Iris Oja (alto) 
Maren Sofie Nyland Johansen (accordion) 
Jónas Ásgeir Ásgeirsson (accordion) 
Katerina Anagnostidou (percussion) 
Hsiao-Tung Yuan (percussion) 
Anja Nedremo (saxophone) 
Joshua Spear (saxophone) 
Maya Abdullah (song) 

Costume Design: Suvi Kajas 
Textile Artist Assistants: Linda Kokkonen, Tiina Majabacka, Jenni Räsänen, Hilla Ruuska 
Production Assistant: Felicia Troedsson Friberg 
Director’s Assistant: Jesper Strömbäck Eklund 
Composer’s Assistants: Fredrik Storsveen, James Layton 
Hair & Makeup: Johanna Larsson 
Dragon’s Welders and Guardians: Fredrik Eriksson, Hasse Möller, Zoltan Schnierer 
Bamboo Scaffold Master: Ho Yeung Chan with assistants Ho Lim Chan and Marius Engan Johansen 
Technical Director: Martin Christensen 
Studio Director: Jun-Hi Wennergren Nordling 
Glass Sculptures fabricated by Berengo Studio, Murano 
Audio Engineering: Julia Giertz & Giovanni Onorato 
Video Installation: Eidotech 
Production Support in Venice: M+B Studio 
Engineer support: Kåver & Mellin AB 

FILM PRODUCTION 

Artist/Director: Lap-See Lam 
Creative Producer: Fredrik Egerstrand 
Production: Egerstrand&Blund 
Executive Producer: Luba Kuzovnikova 
Director of Photography: Lisabi Fridell FSF 
Camera Operator: Peter Mattsson 
Focus Puller: Herman Brolin 
Camera Assistant: Filip Ehrenstråhle 
Gaffer: Kamil Janowski, Luisa Fanciullacci 
Best Girl/Best Boy: Linnea Grahn, Carl Erskine 
Technicians: Sofia Bogren, Markus Lingevall 
Sound Technician: Christian Skarin 
FAD: Pontus Wicksell, Rebecka Cutić 
Editing: Fredrik Egerstrand, Lap-See Lam 
Animation vfx: Martin Christensen 
Grading: Peter Mattsson, Lisabi Fridell 
Catering: Charlotte Larsson 
Artist’s Assistant: Felicia Troedsson Friberg 
Director’s Assistant: Alva Törnquist 
Production Assistant: Rut Egerstrand Kjellberg 

In partnership with The Vega Foundation, with support from Studio Voltaire and The Power Plant 

    Stikkord