Høydramatisk i Sverre Fehns paviljong på den 60. Veneziabiennalen

Italia
Den nordiske paviljongen. Den 60. Veneziabiennalen
The Altersea Opera
Lap-See Lam, Tze Yeung Ho og Kholod Hawash.
Medvirkende: Ivan Cheng, Bruno Hibombo, Sofia Jernberg, Steve Katona, Anja Nedremo, Joshua Spear og Ping-Kwan Lam. 
Kurator: Asrin Haidari
Produsent: Luba Kuzovnikova
Utstillingen står til 24 november

Fullstendig informasjon om produksjonen i faktaboksen nederst i saken.

Til grunn for konseptet for The Altersea Opera ligger den kritikerroste kunstneren Lap-See Lams mangeårige estetiske bearbeiding av egen flerkulturell oppvekst i Sverige med en familiedrevet Kina-restaurant som omdreiningspunkt. Helt siden 2014 har hun utforsket språk, identitet og kantonesisk migrasjonshistorie gjennom tekstil/mote og audiovisuelle installasjoner. Hun gir selv uttrykk for at hun betrakter sitt kunstneriske arbeid som ett univers – uten begynnelse og slutt. Det hører med til historien at en av Lap-See Lams siste utstillinger før The Altersea Opera på Veneziabiennalen var Tales of the Altersea (Prologue) på Galerie Nordenhake Berlin, høsten 2023. Den ene utstillingen følger tett på den andre. Det er slik Lap-See Lam arbeider.

Det bærende elementet er musikken
Slik det gjerne er tilfellet med operaforestillinger, er musikken i The Altersea Opera det bærende elementet. Librettoen og scenografien oppleves i sammenhengen som underordnet. Antakelig vil publikum uten videre kjennskap til fremveksten av modernistisk vestlig kunstmusikk, som The Altersea Opera springer ut ifra, kunne oppleve den klingende musikken som fremmedartet og lite tilgjengelig. I den nordiske paviljongen gis besøkende imidlertid nå også en gyllen sjanse til å bli mer fortrolig med den musikalske retningen som oppsto allerede på begynnelsen av forrige århundre, parallelt med fremveksten av den modernistiske visuelle kunsten.

Om den norske komponisten Tze Yeung Hos komposisjon ikke akkurat er radikalt nyskapende, fungerer den som en velklingende, suggererende, dramatisk og solid forlengelse og videreutvikling av en allerede eksisterende tradisjon. Musikken og, ikke minst, de skjønne vokalprestasjonene – lytt for eksempel til kontratenoren Steve Kantona –  spiller en avgjørende rolle for opplevelsen av den aktuelle operaen / utstillingen. Det at librettoen og scenografien oppleves som underordnet på live-forestillingen under en av førvisningsdagene på årets Veneziabiennale, betyr naturligvis ikke at plottet, det overordnete konseptet og det visuelle er ubetydelig. Det er å anta at publikum som kommer til reminisensene av forestillingen og videopresentasjonen inne i den håndverksmessig imponerende bambuskonstruksjonen som fyller rommet, kanskje vil kunne oppleve musikken, det poetiske tekstgrunnlaget og det visuelle som jevnbyrdige komponenter i operaen. Kanskje. Først da er det vel også strengt tatt snakk om et gesamtkunstwerk i Wagnersk forstand. 

Sånn, da var vi liksom i Asia
Rammene rundt operaens tre akter er av det enkle slaget: det svære dragehodet som i lengre tid har fungert som en teaser for utstillingen i pressen (og som er fraktet hele veien fra Sverige til Italia) er bare plassert rett på grusen foran den ene inngangen til paviljongen. Foran den andre inngangen til paviljonger står en ubestemmelig trefigur: det er restene av dragens hale. Innvendig i paviljongen er det, som nevnt, plassert en diger konstruksjon i bambus. Denne strekker seg også litt på utsiden av langveggen av paviljongen. Gilde, håndbroderte kostymer med maritime motiver brukt i forestillingen, i etterkant tredd over enkle bambusstativer plassert rundt om i paviljongen, gir heller ikke det store kicket. Dersom Lap-See Lam i neste runde går for en epilog til The Altersea Opera, kan det være en god idé å gjøre scenografien mer sanselig og binde utstillingen tettere sammen.

En farefull reise til sjøs med moralske undertoner
Fortellingens hovedkarakter er Lo Ting, halvt mann og halvt fisk. Innledningsvis befinner han seg, frakoblet fra havet, i en tilstand av fortvilelse, slik det står beskrevet i programmet. Når han ber til havgudinnen Ma-Zhou, kaller han ved et uhell på et drageskip og legger ut på en uventet reise til sitt tidligere liv og hjem i det som i operaens univers omtales som Fragrant Harbor (kallenavnet på Hong Kong). Gjennom en hendelsesrik og strabasiøs reise over og under vann, bortenfor tid og rom, følger vi Lo Ting gjennom tre akter der han, blant annet, dukker opp som både fortidige og fremtidige versjoner av seg selv. Assosiasjonene går umiddelbart til Charles Dickens moralske fabel A Christmas Carol, der hovedkarakteren, den umenneskelige Ebenezer Scrooge, gjennom skremmende prøvelser i ukjente sfærer, renses og velger å bli en bedre versjon av seg selv når han omsider vender tilbake til det virkelige liv. The Altersea Opera avsluttes med at vi nærmer oss Fragrant Harbour der en syngende kokk – en rolle som bekles av Lap-See Lams egen far, Ping Kwan Lam – skimtes i en lysende horisont.

Som i mange andre visjonsdikt eller moralske fabler The Altersea Opera lar seg forknippe med, går det tilsynelatende bra til slutt. Mens Dante i Dante Alighieres Divina Commedia, etter mye strev underveis, ender i det kosmiske paradiset, ender Lo Ting opp i det som lar seg forstå som hans kjære hjemtrakter, The Fragrance Harbour / Hong Kong. Forskjellige destinasjoner til tross: fortellingene handler kanskje i bunn og grunn om det allmennmenneskelige behovet for å strekke seg mot en optimal tilstand av lykke.