Her er nyttårsønskene for 2024

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jafferys ønske for 2024 er mangfold av gode kulturopplevelser over hele landet. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Før jul spurte Kunstavisen om hvilke ønsker folk i feltet har for kunståret 2024. Les hva som står øverst på ønskelistene til politikere, kunstnere og foreningsfolk!

Bruke mer penger på kultur
«Vi står i krevende tider, med flere pågående kriger i verden. I slike tider spiller kunsten en viktig rolle, den sier noe om hvem vi er og hva vi står for.

Foto: Stortinget

Kultur er mer enn gode opplevelser, mer enn glasuren på kaka. Samtidig er det viktig å huske på at på tross av mørke tider er vi enormt heldige og privilegerte i Norge. Vi har muligheten til å bruke mer penger på kultur, det gjør vi i år, og vi har muligheten til å oppleve kunst og kultur i et samfunn som i stor grad er preget av harmoni. Selv om det alltid er et behov for mer penger, er norsk kulturliv i det store godt stilt.

I år ser jeg frem til å få utredningen fra Statsbygg om opprustning og oppgradering av Nationaltheatret. Det kommer til å bli viktig. Både for Oslo, men også for hele landet.

Mitt ønske for det kommende året er mangfold av gode kulturopplevelser over hele landet. Da skaper vi levende lokalsamfunn, med gode oppvekstsvilkår for barna våre hvor alle har mulighet til å delta.»

– Norges kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery (Ap)

Styrke utstillingsøkonomien
«Vårt primære ønske er et godt utstillingsår der publikum får oppleve mye norsk samtidskunst, og at kunstnerne får betalt for å skape utstillingene. Situasjonen i dag er at kunstnere risikere å tape penger når de signerer en utstillingskontrakt. Norske Billedkunstnere ønsker derfor en rammeavtale med Kulturdepartementet for utstillinger ved statlige finansierte visningssteder. En rammeavtale som sikrer kunstnerne kompensasjon for utlån av kunstverk i utstillingsperioden, honorar for kunstnerens arbeid med utstillingen og midler til produksjon.»

– Styreleder Geir Egil Bergjord på vegne av Norske Billedkunstnere (NBK).

Geir Egil Bergjord, styreleder i NBK. Foto: Jannik Abel / NBK

Sterkere avtaler med kunstnere
«Tittelen Kunstnarkår [red.anm. Kunstnermelding som drøftes i Stortinget nå] er hentet fra UKS sitt 50-års jubileum i 1971, som var kanskje den viktigste begivenheten i norsk kunstnerpolitikk noensinne. Meldingen selv sier ingenting om dette, men en kan lese mer om det her.

UKS ønsker en rammeavtale som forplikter alle institusjoner som mottar statstilskudd til å betale utstillingshonorar til kunstnere. Honoraret og omfanget av arbeidet må spesifiseres i utstillingsavtalene mellom visningsstedene og utstillerne, som skal beskrive kunstnerens arbeid med utstillingen i form av eksempelvis møter, tilpassing, montering og demontering av utstillingen, deltakelse i PR og formidlingsoppgaver. Det vil gi kunstnerne og institusjonene et bedre bilde av hvor mye arbeid som skal til for å lage en utstilling – det trengs om vi skal få slutt på underfinansieringen av de mange visningsstedene i Norge som ikke ligger i fjordkanten i Oslo.

For at kunstneryrket skal være bærekraftig over tid må mulighetene til å tjene en normal inntekt styrkes, og det krever både insentivordninger, produksjonstilskudd, sterkere infrastruktur, flere stipender, økte innkjøp og oppdrag samt bedre formidling. Det er ikke bare statlig finansierte institusjoner som må betale for seg, det trengs sterkere avtaler også i ordningene til Kulturrådet og KORO, i kommunene og i det private. Det må også på plass et fungerende sosialt sikkerhetsnett.

Mitt forslag til fagpolitisk nyttårsforsett er å avtale på forhånd hvem som skal gjøre hva før en utstilling, og hvor lang tid det vil ta. Vi kan gjøre kulturendringen i det små, mens vi venter på at staten gjør opp for seg.»

– Styreleder Steffen Håndlykken på vegne av Unge Kunstneres Samfund (UKS)

Steffen Håndlykken under UKS sitt høringsinnspill til stortingsmeldingen Kunstnarkår. Skjermbilde fra Stortingets Nett-TV

Styrke den regionale kunst- og museumsøkonomien
«Ett av mine nyttårsønsker er at ordningen med kunstnerhonorar videreføres, og at ordningen også tar høyde for utfordringer som både museene og kunstnerne har i forhold til utstillingsvederlag og produksjonsmidler.

En drøm hadde vært at staten i løpet av 2024 bestemte seg for å innføre en ordning med innkjøp til museenes samlinger fra 2025 av.

Som ansatt i et kunstmuseum som befinner seg utenfor de store byene, så skulle jeg også ønske en styrkning av økonomien til kunstmuseene i regionene. Det er et stort skjevforhold i fordelingen av statlige midler. Det er ikke det at de store kunstmuseene ikke trenger pengene som de har fått, men at tildelingen til kunstmuseene i regionene bør økes. Som kunstmuseum er det sentralt med skiftende utstillinger, og uten midler til denne delen av driften så er det vanskelig å holde seg aktuell. Det er viktig at det også finnes aktive, profesjonelle museer, kunstarenaer, produsentmiljø og formidlingskanaler i regionene. Vi kan være med på å utfordre etablerte konvensjoner både hos publikum og ovenfor fagfeltet forøvrig, og sette kunsten i spill fra et annet perspektiv enn det man gjør i de større byene.»

– Solfrid Otterholm på vegne av Norsk Museumsforbund, seksjon for kunst og kunstindustrimuseer

Solfrid Otterholm er leder for kunstseksjonen i Norsk Museumsforbund, og jobber som kurator for kunst i Viti (KUBE, Jugendstilsenteret og Anders Svor-museet). Foto: Kenneth Kamp / Nytt i Uka

Synliggjøre Oslo som Skandinavias fremste kulturby
«Mitt ønske for 2024 er at Oslo fortsetter å være en by som fostrer kreativitet og mangfold i kulturlivet. Vi skal styrke kulturtilbudet rettet mot barn og unge og jobbe for mer forutsigbarhet for alle aktører innen kulturfeltet. Jeg har også et ønske om at kulturlivet skal bli en driver i å sette Oslo på kartet internasjonalt, og gjennom dette synliggjøre Oslo som den fremste kulturbyen i Skandinavia.»

– Kultur- og næringsbyråd i Oslo, Anita Leirvik North (H)

Kultur- og næringsbyråd i Oslo, Anita Leirvik North. Foto: Terje Pedersen / NTB

La Nasjonalgalleriet bli et forum for klassisk kunst
«I gamle Nasjonalgalleriet husker jeg unge kunststudenter fra Statens Kunst- og håndverksskole, og andre, sto og tegnet etter gipsavstøpningene, og lagde kopier av europeiske malerier, og av vår egen nordiske kunst. Her hang kunstverkene i gode rom, gulvene knirket godmodig under skrittene. Dette var et skattkammer, som lever sterkt i minnet.

Foto: Arild A. Myran

Kunne det vært en god idé å la kunsten vises videre i denne bygningen, slik den var bygget for?
Opprinnelig for skulptur.
Kunne den klassiske kunsten få et eget sted i form av utstillingsrom, atelierer, og saler hvor man har undervisning i akttegning, maleri og modellering?
Det kunne være bibliotek, det kunne være kafé.
Det kunne bli et levende miljø, hvor man frekventerte som elev, som utstiller, som leietager av atelier, og som besøkende.
Den figurative kunsten, og særlig den klassiske, har en særstilling i Norge. Kunne det være interessant å ha et eget bygg for denne retning?

Året rundt valfarter mennesker fra hele verden for å se kunsten i europeiske byer. Det er særlig den klassiske stilarten som ligger manges hjerte nær. I Oslo kunne man ha et eget valfartssted med kunst som skapes i dag, hvor de gamle mestere er inspirasjonen. Her ville det kunne være plass til kunstnerne som har valgt å arbeide i denne tradisjonelle stilen. Det er det Nasjonalgalleriet kan bli, et forum for klassisk kunst.»

– Trine Folmoe, kunstmaler

    Stikkord