Det sjelelige i tomme rom

Kunstavisen 
Ukens utstilling 
«Tomme rom tenker – anonyme koreografier» III 
Eva-Cecilie Richardsen 

Medvirkende:  
Konsept/rom/koreografi/foto: Eva-Cecilie Richardsen 
Riving/arkitektonisk konsulent: Hans Honningsvåg 
Utøver: Sebastian Biong 
Lyd: Amund Ulvestad 
Kostyme: Ida Falck 
Kunstnerisk konsulent: Boel Christensen Scheel 
Dokumentasjon visninger: Lars-Ingar Bragvin Andresen/texas_moss 
Produsent: Moving Targets 
Co-produksjon: Fauna Eiendom, House of Foundation, Lyse Netter Festivalen 2024 

I «Tomme rom tenker – anonyme koreografier» III utspilles det en koreografi/ forestilling i en del av kvartalet til Kongens gate 15, en tidligere tinnfabrikk, pølsemakeri, og flere andre virksomheter. Danser Sebastian Biong og kunstner, komponist og teknolog Amund Ulvestad setter publikum rett i en stemning. For undertegnede en blandet følelse av nysgjerrighet og redsel. Det kostes i andre etasje, som en hvilken som helst dag i byggets tidligere liv. Vi kan glimtvis se Biong gjennom utskårne hull i taket, i en sky av støv fra virksomheten. Koreografien fortsetter ned i etasjen vi står i, og opp igjen. Halvparten av en trapp blir rullet bort til den andre halvdelen og vi ledes opp på loftet. Der er danseren intet sted å finne. 

– I akkurat dette bygget fikk jeg tillatelse til å gjøre større inngrep, som var en forutsetning for ideen om å jobbe med både avstengning og tilgang til rommet. Det ble laget en åpning midt i gulvet/taket og rundt det ene vinduet, for å vise frem den rare delingen av etasjene, gjort midt på vinduene. Sam t å gi en avgrenset visuell tilgang til rommet over der vi befinner oss, men som vi kontinuerlig hører lyder og bevegelser fra. Samtidig er flere vinduer dekket igjen av paneler for å avgrense utsyn og skape en mer lukket boks-følelse av furu-rommet. Trappen opp til 2. etasje er demontert for å avgrense tilgangen opp midlertidig, denne skyves på plass avslutningsvis, skriver Richardsen i en e-post til Kunstavisen.

Rommene fra 1907 har fått en noe skjødesløs behandling opp gjennom årene, de har noe rått og veldig menneskelig over seg – med skjeve tak og overmalt flis. Hullene i gulvet, en stedsspesifikk bearbeidelse av Richardsen selv, ser ut til å være skjært ut med motorsag, som en handling i galskap. Kanskje blir det for menneskelig for de fleste i vår pent sparklede tid.

«Tomme rom tenker – anonyme koreografier» III har siste visninger førstkommende helg og under Lyse Netter Festivalen i Moss den 8. juni.