Brillene vi ser verden gjennom
Madame Ernaux studerer bildene på utstillingen. Her sammen med kurator Lou Stoppard og Jaques Bungert, den nye presidenten for MEP (Maison Européenne de la Photographie). Bilde fra utstillingen Exteriors – Annie Ernaux and Photography, tatt av Quentin Chevrier, 2024.
Utstillingen Extériors — Annie Ernaux et de la photographie er en vellykket undersøkelse av hvordan en tekst kan fungere som et snapshot. Den viser også hvordan alt vi ser handler om det vi vet.
PARIS
MEP (Maison Européenne de la Photographie)
Extériors — Annie Ernaux et de la photographie
Fotografier fra MEPs samling
Tekstutdrag fra boken Journal du dehors av Annie Ernaux
Kurator: Lou Stoppard
Bok fra utstillingen produsert av MEP i samarbeid med forlaget MACK
Utstillingen står til 26. mai
Kan man skrive fotografisk? I november 2021, etter å ha lest Annie Ernaux’ bok Journal du dehors [red. boka er foreløpig ikke oversatt til norsk], ble den britiske kuratoren Lou Stoppard overbevist om det. Hun skrev til Simon Baker, direktør for den franske fotografi-institusjonen MEP, for å spørre hvorfor ingen franske visningssteder hadde presentert tekster av Ernaux i en utstilling. Hun påpekte hvordan forfatteren flere ganger har kalt sin praksis for en form for fotografisk skriving. Baker inviterte sporenstreks Stoppard til et residens-opphold ved MEP for å utvikle ideen videre gjennom et dypdykk i deres samling av fotografier og fotobøker.
Et av de mest klassiske, parisiske øyeblikkk på vei ned til RER eller metroen. Dolorès Marat, La femme aux gants (Woman with gloves), 1987. Fresson four-colour pigment print. MEP Collection, Paris. Innkjøpt i 2001. © Dolorès Marat.
Her undersøkte Stoppard forbindelser mellom Journal du dehors av Ernaux og institusjonens fotografier. Denne dagboken fra livet utendørs inneholder korte tekster om folk Ernaux observerer på vei til eller fra hjemmet sitt i forstaden Cergy-Pontoise utenfor Paris. Flere av tekstene korresponderer godt med mange av fotografiene. Utstillingen (og dens tilhørende bok med samme tittel) viser bilder fra 1940 og opp til 2021, med både kjente og mindre kjente fotografer – fra blant annet Frankrike, Japan og USA. På MEP er tekstutdrag fra boken trykket på store grå ark, og installert som verk akkurat som bildene.
Skrive i bilder
Stoppard spør under pressevisningen om vi kan lese et fotografi som man gjør med en tekst og om man kan se en tekst på samme måte som man ser på bilder? Dette er spørsmål jeg tygger på mens jeg går rundt i salene. Forfatteren har selv uttalt ved en rekke anledninger at hun arbeider med å få litteraturen til å gjøre det fotografiet kan, hun prøver å skrive i bilder, skrive som man fotograferer, og ønsker at tekstene hennes plasseres i fotografiets verden. De løsrevne tekstene fungerer godt sammen med de innrammede verkene. Det er dessuten et vellykket grep fra kurators side at bildene ikke nødvendigvis er ment å matche tekstene, men at de er hentet ut ifra en felles interesse for hverdagslivet og dets ritualer.
Annie Ernaux ser seg selv i denne situasjonen. Janine Niepce, H.L.M. à Vitry. Une mère et son enfant (Council estate in Vitry. A mother and her child), 1965. Gelatin silver print MEP Collection, Paris. Innkjøpt i 1983. © Janine Niepce / Roger Viollet
Iscenesettelser fra virkeligheten
Jeg fester meg ved et bilde tatt av Janine Niépce, slektning til Nicéphore Niépce som i sin tid oppfant fotografiet i Frankrike. Det viser en mor med sitt barn på en balkong i en blokkleilighet. Vi ser også en annen blokk i bildet. Moren ser ut på verden, mens barnets blikk er festet på sin forelder med hånden på kinnet hennes. Ernaux snakker om dette fotografiet under pressekonferansen. Hun mener det gir assosiasjoner til et innestengt liv, at barnet låser moren til hjemmet. Ved å holde en finger på morens munn slik at hun ikke får snakke, ser Ernaux både vold og mildhet i bildet. Viktigst av alt ser hun seg selv og sin tid som småbarnsmor.
Inkluderingen av Mohamed Bourouissas iscenesatte fotografier er essensiell for utstillingen. Mohamed Bourouissa, L’impasse, 2007, fra serien Périphérique. C-type print. MEP Collection, Paris. Innkjøpt I 2008 takket være støtte fra Neuflize Vie Fondation. © Mohamed Bourouissa. Courtesy of the artist and Mennour, Paris
Inkluderingen av fotografiet L’impasse (blindvei) av Mohamed Bourouissa fra serien Périphérique fra 2005-2008 er også viktig. Det viser fire unge menn, en står oppå en ødelagt bil med ansiktet utenfor bilderammen, en annen ser opp mot ham mens de to siste studerer vraket. Seriens iscenesatte bilder av fotografens venner og bekjente fra drabantbyene utenfor Paris var banebrytende da de i sin tid kom. Seriene spiller på stereotypiske fremstillinger av de som ofte blir mistenkeliggjort og ikke har en stemme i det franske samfunnet. Kritikken av franskmenns fordommer mot drabantbyungdom er relevant også i dag.
Det løsrevne sitatet fra Rousseau (på veggen til venstre i bildet: Notre vrai moi n’est pas tout entier en nous) fungerer bra som en introduksjon. Bilde fra utstillingen Exteriors — Annie Ernaux and Photography, tatt av Quentin Chevrier, 2024.
Vårt sanne jeg
Nettopp dette med å se seg selv i fotografiet som forfatteren gjør i Niépces bilde og Bourouissas iscenesettelse, er interessant all den tid Ernaux selv presiserer at det hun ser oppleves gjennom det hun vet. På engelsk heter dagboken Exteriors, et ord som er med i utstillingstittelen. Det spiller godt sammen med sitatet av filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712 –1778) som innleder både utstilling og bok: Notre vrai moi n’est pas tout entier en nous: «vårt sanne jeg er ikke helt og holdent i oss selv» (Oversettelse ved Nina Strand). Det er dette temaet og denne sammenstillingen som gjør utstillingen spennende.
Utstillingen åpner for en større refleksjon rundt hvordan både Annie Ernaux, den enkelte fotograf og alle og enhver ser akkurat det de og vi ser, hvilke erfarings-briller verden betraktes igjennom. Vi unnslipper ikke vår egen historie når vi ser på noe, og denne utstillingen blir en viktig påminnelse om dette.
