Børsen i København

Allerede mens flammene slikket omkring det karakteristiske snodde spiret på København-børsen, snakket man om at bygningen skulle og måtte rekonstrueres. På branntomten er det nå bare en totalskadd tredjedel igjen av det som gang var et av Danmarks viktigste monumentalbygg. Dette er ikke bare en stor sorg og et tap for danskene; Bygningen er også en viktig del av vår egen historie og kulturarv. For dette bygget var oppført i dansketiden, da København i praksis også var vår hovedstad. 

Det egenartede, lange murbygget som sto ferdig i 1624, er oppført i nederlandsk renessansestil. Det var typisk for den nederlandske renessansen å kombinere en tegl-fasade med dekorative elementer utformet i sandstein. Bygningskroppen henter også inspirasjon fra de italienske renessansepalassene med det karakteristiske horisontale fokus, og den tydelige betoningen av de ulike etasjenes funksjon. De fantasifulle utspringene og fasadedetaljene, ikke minst det snodde spiret, har imidlertid et klart barokt preg.  

Bygget ble oppført av murmesterbrødrene Lorenz og Hans van Steenwinckel, på oppdrag av kong Christian IV. Og her ser vi en enda tydeligere forbindelsen til vår egen historie; for Christian kvart var jo unionskongen som grunnla Christiania; han som har fått sin egen skulptur på Stortorvet i Oslo; der han myndig peker mot bakken i det han angivelig erklærer: «Her skal byen ligge». Denne flyttingen og omdøping av den norske hovedstaden hadde faktisk også sitt utgangspunkt i en tragisk ildebrann, nemlig den omfattende bybrannen i 1624, som fikk kongen til å beslutte at hele byen måtte flyttes til den andre siden av viken og oppføres i stein med vide, rettvinklede kvadratiske gateløp. Denne tanken om brannsikkerhet gjennomsyrer også planleggingen av den vakre Børsen. Spiret var ikke bare et estetisk element, det skulle også fungere som lynavleder. Det var virkelig en smertefull ironi i det å se denne vakre, historiske brannsikringsdetaljen oppslukes av flammene.

Christian Kvart bygde børsen fordi han ønsket å gjøre København til et handelssentrum i Nord-Europa. Spiret er formet av tre kronede dragehaler som slynger seg om hverandre. De skulle representere foreningen av kongerikene Sverige, Danmark og Norge. Dette var imidlertid en ganske urealistisk drøm. Det var gått nesten hundre år siden oppløsningen av Kalmarunionen, og Sverige var i ferd med å bygge seg opp som en selvstendig militær stormakt, og hadde ingen planer om å la seg gjenforene med Danmark-Norge. Tvert imot lå rikene i stadige stridigheter med hverandre. Under ett av de mange svenskene angrepene ble børsens opprinnelige blytak faktisk tatt ned og forvandlet til kanonkuler som ble brukt i selvforsvar. 

En bygningskopi skapt med vår høyteknologiske byggeindustri vil aldri kunne gjenskape opplevelsen av det historiske renessansebygget: De opprinnelige materialene er tapt; og århundrene vil ikke lenger tale til oss gjennom steinen. Hva er klokest å gjøre i en situasjon som denne? Å bevare og vise de opprinnelige restene som står tilbake, eller innlemme dem i en rekonstruert helhet? Det er jammen ikke godt å si.