Bilder fra et amerikansk århundre

LILLEHAMMER
Framed. Amerikansk storbyfotografi 1907-2012
Lillehammer Kunstmuseum
Står til 20. april 2025 

Den frie forflytning
Fortellingen om det amerikanske århundret henger naturlig sammen med medieringen av dette samfunnet, båret fram av den mekaniske teknologien som fotografiet historisk er. Der ligger også tyngden i Sparebankstiftelsen DNBs samling. Det er et førdigitalt og modernistisk fotografi vi får presentert. Det er følgelig naturlig at Amerikansk storbyfotografi i store partier handler om framskrittet, og fortellinger om voksende velstand – og dennes skyggeside i ensomhet og fattigdom – og effektivisering av storsamfunn, som stopper i god tid før det mer iscenesatte og selvkommenterende, postmoderne bildet som senere skulle prege amerikansk og internasjonal fotokunst. 

Amerikas århundre er den raske endringens og den frie forflytningens århundre. Bilen og dens infrastruktur i form av motorveier, broer, bensinstasjoner og parkeringsplasser er både hovedfortelling og bakgrunnsmotiv i et overveiende antall bilder. Bil og bilkultur framtrer ikke overraskende som en drivende faktor i formingen av amerikansk kultur og kulturlandskap. I utstillingen kommer denne kulturen til skue i alt fra John Gutmanns Nomads of America (Oakies on their way West) fra 1936, der en sliten doning står klar med pikkpakket på slep, og de lange rekkene med oppstilte «Tin Lizzier» i Walker Evans’ Main Street, Saratoga Springs, New York (1931) til Robert Adams’ parkerte flak i Shopping Center, Wheat Ridge, Colorado (1968-1971), Lee Friedlanders Texaco-stasjon i Banff, Canada fra 1974 eller i Diane Arbus’ Girl in a Limousine (1960) der en ung jente titter fram bak et nedrullet bilvindu. 

Fra dampbåten til T-banen
Bilens dominans er rammet inn i begge ender av Alfred Stieglitz’ blinkskudd av reisende i ferd med å entre en atlanterhavsbåt i New York havn, The Steerage (1907), som utstillingens første og eldste verk, og Bruce Davidsons serie stemnings- og hendelsesbeskrivelser i farger fra undergrunnsbanen i samme by til slutt. Subway Portfolio fra 1980 brer seg over et helt rom, som en utstilling i utstillingen. De tidstypiske, men også forholdsvis ordinære bildene herfra, produsert i en tid da småbildekamera og fargefilm var blitt allemannseie, framstår i overkant trivielle og overprioritert i sammenhengen av kuratortrioen Åsmund Thorkildsen, Øyvind Storm Bjerke og Svein Olav Hoff. 

Virkelighetsnære motiver, barokke farger
De ellers få innslagene av fargebilder er interessante i seg selv. William Eggleston er representert med ett verk, en høyst prosaisk utsikt over en sliten bensinstasjon (bilen, igjen!). Han bidro i sin tid mye til fargefotografiets gjennombrudd som kunstmedium med sin fargerike snapshot-dokumentasjon fra sørstatene, vist på Museum of Modern Art i 1976. Med det i tankene blir Saul Leiters fire bidrag ekstra potente i sammenhengen. Hans nesten barokke lek med farge, form og dybdeskarphet i Orange Umbrella er laget så tidlig som 1950, og de uttrykksfulle hvite snøflakene som dekker flaten som et abstrakt mønster i Postmen er fra 1952. 

Legg for øvrig merke til den knappe og saklige verktituleringen utstillingen gjennom. Ordlyden er like virkelighetsnær som motivene, noe som ligger til bildesjangeren som presenteres i Amerikansk storbyfotografi enten man betegner den som dokumentarfoto, streitfoto eller gatefoto («street photography»). Utstillingen viser et direkte og i størst mulig grad uregissert, ikke iscenesatt bilde som søker å fange byens dynamikk og fasetterte perspektiver, dens selvsikre blikk, dens svimlende høyder og dens mange bunnløse tragedier.

Modernitetens mørke understrøm er i den forstand også viet stor plass i Lillehammer, blant annet i Dorothea Lange og Imogen Cunninghams portrettering av enkeltskjebner.  

Det er et blikk tett på begivenhetene. Amerikansk storbyfotografi er en severdig og betimelig historieleksjon, ikke minst med tanke på denne ukens amerikanske begivenhet.