Verdens vakreste fontene i Vigelandsparken

Fontenen skulle opprinnelig stå på Eidsvolls Plass foran Stortinget. Disse planene ble aldri realisert, og fontenen ble senere en del av Gustav Vigelands parkplaner i Vigelandsparken. I 1924 vedtok Kristiania bystyre (Oslo fra 1925) at Vigeland fikk oppføre Fontenen i Frognerparken. Fonteneskulpturen hadde opptatt Vigeland siden 1890-årene, og skisser og modeller var utstilt allerede i 1906. Først i 1947, lenge etter at den skulpturrike fontenen var støpt ferdig – og etter Vigelands død i 1943 – ble Fontenen reist.

Gratulerer med strålende og omfattende jobb! Hvor lang tid har dere brukt på arbeidet?

Ingebjørg Mogstad: Vi startet konserveringen sammen med en skulpturkonservator som er spesialist på bronsekonservering i 2012. Deretter konserverte Siri og jeg en ny skulptur sammen i 2013. Så - i 2014 - tok vi tre skulpturer sammen med to konservatorer som var her på sommerjobb. Da innså vi at dette ville vi ikke klare alene, og søkte og fikk midler fra Byrådet til å få ekstern hjelp fra Nasjonalmuseet i København - som ble med oss på resten av konserveringen. Det er fire hjørner, og vi tok de tre siste hjørnene i 2018, 2019 og 2021, men hadde pause under covid-pandemien. I tillegg har vi blåst med tørris på relieffene langs kanten og så nå sist, i sommer, har vi hatt en grundig rengjøring av gigantene i midten. Så nå er vi ferdig.

Siri Refsum: Når vi arbeider i parken, setter vi opp en stor plakat med bilde av fontenen hvor det i noen få punkter står helt konkret hva vi gjør. Det møtes med en enorm interesse; mange leser, engasjerer seg og gir oss mange positive tilbakemeldinger, mens noen kommenterer at må vi gjøre dette akkurat nå, når det er turister her? Men da er svaret dessverre at arbeidet må gjøres i den varme årstiden, når klimaet tillater det.

Har dere samarbeidet med Nasjonalmuseet i København tidligere?

Siri Refsum: Ja, i forbindelse med to gangporter ved hovedportalen. Vi har jo en utfordring med å ta vare på alle Vigelands smijernsporter i parken, og da gjorde vi en total avrensing av de to gangportene som ble sendt til Nasjonalmuseets konserveringsavdeling i Brede utenfor København.

Når ble Fontenen sist konservert?

Siri Refsum: I 2003 ble midtgruppen løftet ned fra sokkelen den står på for blant annet å restaurere og skifte ut deler av fontenens rørsystem. Tregruppene kan ha blitt spylt gjennom årene, men så vidt vi vet om, har det ikke vært systematisk vedlikehold av tregruppene og relieffene før på slutten av 1990-tallet.

Hva med hærverk?

Siri Refsum: Bare litt tagging av og til, og så hender det at noen klatrer opp og kler på disse gigantene. Men det er ikke ofte.

Ingebjørg Mogstad, du står oppført som gjenstandskonservator og Siri Refsum, som skulpturkonservator, er det det samme i praksis?

Siri Refsum: Det handler bare om at vi har litt forskjellige utdannelser. Ingebjørg, som er gjenstandskonservator, startet å jobbe her litt senere enn meg. Jeg tok en konserveringsutdannelse i en tid da det ikke fantes i Oslo, og startet som gipsmakerlærling her i 1985. Jeg ble først svenn og så gipsmakermester før jeg begynte på utdannelsen som skulpturkonservator i 1991. Jeg har utdannelsen min fra England og Sverige - på Gotland og i Göteborg. I 1996 var jeg ferdig utdannet skulpturkonservator, og har arbeidet her siden. Ingebjørg har en ferskere utdannelse.

Ingebjørg Mogstad: Jeg har en utdannelse fra Universitetet i Oslo med et masterstudium som heter gjenstandskonservering. Det er et bredere studium hvor du er innom flere typer materialer, både organisk og uorganisk, arkeologisk og historisk, så titlene gjenspeiler bare hvilken type utdannelse vi har.

Det er et langt utdanningsløp.

Ingebjørg Mogstad: Ja, det er det, og vi har flere kollegaer i Oslo som har gått på konservatorstudiet i København. Mange malerikonservatorer har fått utdannelsen sin fra Norge, også før det ble et eget fag ved Universitetet i Oslo.

Hvordan har dere samarbeidet om konserveringen av Vigelands Fontene?

Ingebjørg Mogstad: I parken samarbeider vi om samme type oppgaver. Vi er et tospann som jobber sammen. Siri har en mer spesialisert utdannelse i de materialene vi arbeider med her, mens jeg har en bredere utdannelse med flere typer materialer.

Er den originale tittel Fontene eller Fontenen?

Opprinnelig ble den kalt Vigelands Fontæne, men nå brukes Fontene eller Fontenen avhengig av grammatikken.

Et kunstverk bestående av så mange deler er kanskje katalogisert med flere nummer – en for hver del?

Ingebjørg Mogstad: Ja, fontenen er jo delt opp i ulike inventarnummer i vår samling: Skåla i midten har et nummer, de 20 tregruppene rundt har hvert sitt nummer, og så er det 60 relieffer på karmen rundt som har egne inventarnummer. Så det er 81 inventarnummer totalt på fontenen.

Fonteneverket opptok Vigeland helt tilbake til 1890-årene, og han stilte ut skisser og modeller allerede i 1906, mens den ble reist først i 1947, lenge etter at den var støpt ferdig – og etter Vigelands død i 1943. Hva regnes som korrekt datering?

Siri Refsum: Vi sier at fontenen har blitt til over flere år. Det arbeidet som Vigeland har gjort med modellering i leire; alle de 60 relieffene, de 20 tregruppene og de seks gigantene finnes i gips i Vigelandmuseet. I vår dokumentasjon har vi datering på da modelleringen startet og ble ferdig, hvilket kan spenner seg over år. Så er det arbeidet etter modelleringen, da det skal støpes i gips. Etter det ble gipsskulpturene delt i deler og påsatt et låsesystem og så sendt til bronsestøperiet – virkelig et tredimensjonalt puslespill. Det fantastiske er at man i Vigelandsmuseet kan se alle fontenens skulpturelementer i gips. Vigeland mente selv at gipsskulpturene var mer verdifulle fordi de var nærmere hans hånd enn bronseskulpturene. I den modellerte leiren ser du veldig skarpt alle detaljene. Og for hver gang man overfører et kunstverk, slik som fra leire til gips, forsvinner noen detaljer. Vigeland kunne støpe i gips selv, men trengte dyktige gipsmakere som han stolte på for å gjøre dette arbeidet. Også i overgangen fra gips til bronse forsvinner flere detaljer.

Ingebjørg Mogstad: Dateringen settes til året skulpturen ble modellert. Den store midtskulpturen er for eksempel modellert fra mai til oktober i 1909, hvilket er dateringen i vår kunstverkdatabase. Så kommer overføringen til gips og bronse i ettertid. Alle tregruppene ble modellert i leire i en til en, noe han brukte lang tid på, og den siste ble modellert i 1914. Det siste relieffet ble modellert i 1935.

Vigelandsanlegget blir som regel omtalt som Vigelandsparken, mens parkens offisielle navn er «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Hvor går grensene eller er det noen grenser?

Siri Refsum: Vigelandsparken strekker seg fra hovedportalen gjennom aksen opp til Livshjulet og omfatter også noen skulpturer i ytterkanten av aksen. Der stopper Vigelandsparken eller -anlegget. Frognerparken er et mye større område helt bort til Middelthuns gate, Hunde-jordet og også deler av Frognerbekken og -dalen. Frognerparken er jo mye eldre og var der før Vigelandsparken ble anlagt.

Dere har nylig studert fontener og skulpturkonservering under en konferanse i Italia. Hva er deres vurdering av Vigelands Fontene opp mot de italienske?

Siri Refsum: Vi tenker at Vigelands fontene er helt fantastisk! Før Fontenen ble realisert ble det faktisk snakket om at Oslo skulle være byen med fontenen! Som håndverker i bunnen, legger jeg vekt på håndverket, så også ved denne fontenen, og det er viktig at publikum får kjennskap til arbeidet som ligger bak. Selv om noen av fontenene i Italia jo er på Unescos verdensarvliste, er vi glade i vår Fontene her i parken. Vi kjenner ikke til en tilsvarende skulpturpark som denne, hvor en kunstner har fått et så stort areal å utfolde seg på og med så mange skulpturer. Det er veldig spesielt. Som ung mann så Vigeland mye kunst på sine studiereiser i Tyskland, Frankrike og Italia, inklusive fontener.

Konferansen vi deltok på var for øvrig arrangert av Det danske kulturinstituttet og var for restaureringsarkitekter, landskapsarkitekter og skulpturkonservatorer. Fagmiljøet i Norge er lite, så det er veldig viktig at vi regelmessig får mulighet til å besøke andre skulpturanlegg og parker og møte og diskutere med fagfeller om deres arbeid og vurderinger. Det bidrar til at vi ser arbeidet vårt i en større sammenheng.

Ingebjørg Mogstad: Oslo kommune har jo fredet Vigelandsparken med all kunsten og hele Frognerparken. Det er et fredet anlegg. Så det har en beskyttelse. 

Siri Refsum: Oslos to bronsestøperier er svært viktig for oss; at det fins håndverkere som har erfaring og kan gjøre reparasjoner på fontenen hvis det skulle være behov for det. Det er få som jobber i støperiene, så vi håper virkelig de tar inn lærlinger og at virksomhetene fortsetter.

Hva tenker dere er verdens vakreste fontene?

Begge humrer og er samstemte: Det må jo være hovedfontenen i Vigelandsparken!