Intervju med Matias Faldbakken Et praktfullt kunstverk å stå oppå

Foto på forsiden: Dan Petter Nergaard

Førstkommende fredag avholdes et dagsseminar om kunstprosjektene i Nasjonale turistveger på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Et høydepunkt i programmet er foredraget «Skyldner Et portrett av gjeld» av Matias Faldbakken. Faldbakken står bak et av de sist ferdigstilte kunstprosjektene i Nasjonale turistveger, Skyldner: en steinmosaikk i lys og mørk granitt på Kjøllen i Rondane. Arbeidet er basert på en kulltegning av et trehode fra 1100-tallet, mest sannsynlig et Kristushode.

Hvordan presenteres ditt nye verk til Nasjonale turistveger, Skyldner, i den kommende utstillingen Rast på Arkitekt- og designhøgskolen? 
Arkitekt-og designhøgskolen låner originaltegningen som kunstverket i Rondane er basert på. Det er en liten kulltegning på innpakningspapir i glass og ramme. I tillegg tror jeg de viser en video med opptak fra arbeidsprosessen og av den ferdige mosaikken. Jeg prater også litt på filmen. 

Du skal i dagsseminaret med tema Kunst holde et 45 minutter langt foredrag om kunstprosjektet Skyldner. Enkelte kunstnere mener at det er veldig krevende å uttrykke i ord det de viser gjennom sine verk, men slik er det ikke for deg? 
Jeg kommer til å fortelle hvordan jeg jobbet med akkurat denne ideen. Det blir med andre ord en rimelig praktisk gjennomgang av hvordan jeg kom frem til å lage en mosaikk med nettopp dette motivet. Å snakke om kunst er greit, men å holde foredrag foran folk er ugreit. Jeg gjør det aldri. Jeg tror det er første gang jeg har skrevet ned et foredrag som jeg skal lese opp. Forresten så er det jeg sier aldri en forklaring på hva kunstverket er. Det blir mer som et narrativ som kunstverket ikke egentlig bør trenge. 

I egen omtale av Skyldner viser du til antagelsen om at det som holder mennesker på plass i et globalt, økonomisk samarbeid, kan være forestillingen om - og følelsen av gjeld. Kan du utdype dette utsagnet noe? 
Jeg ville lage et verk som man kunne kjøre over og stå på mens man skuer utover Rondanemassivet og Atnsjøen. Og så ville jeg at verket på en måte skulle handle om å se innover. Så lekte jeg med tanken på at gjeldssystemet er en av de fundamentale sosiale relasjonene i den moderne verden. Jeg har koblet dette løst til det kristne begrepet om synd; synd og gjeld (skyld) kan kanskje sies å være to institusjonelle teknikker utviklet for å holde folk i rekke ved å på ulike vis tynge dem ned. Skyldner betyr det samme som debitor, altså en som er forpliktet i forhold til et krav. Verket handler på en måte om at VEIEN drar med seg slike menneskelige tyngder til en plass hvor ting burde handle om alt annet. 

Skyldner forskjønner åpenbart stoppestedet ved Kjøllen langs Nasjonal turistveg Rondane. Ligger det også nedfelt i verket en påminnelse om at de reisende burde føle seg små på flere enn én måte i møte med det massive Rondane? Skyld og skam nevnes jo ofte i samme åndedrag... 
Jeg vil ikke at folk skal føle seg små. Men jeg ville lage et kunstverk som er en veistubb og også en slags plattform for tanker som veier opp naturromantikken en smule. Mulig det bare er meg, men jeg opplever ofte at naturopplevelser presser vel så mye innover som de retter seg utover. Uansett er mosaikken såpass stor at den er mer eller mindre abstrakt når man står på den. Dette abstraksjonsnivået er viktig. 

Mosaikken er satt sammen av 26 000 sten av profesjonelle steinleggere. Hvordan fungerte samarbeidet?  
Helt ypperlig. Teamet fra Nordheim Naturstein gjorde en strålende jobb. De var veldig lydhøre for alle mine valg som sikkert brøt med logikk og kutyme i steinleggerfaget. De gjorde hele funderingsarbeidet. Så kom jeg inn og tegnet opp og la selve tegningen i mørk granitt. Så hjalp de meg å fylle inn med lys granitt etter mine instrukser når det gjaldt leggeretninger og mønster.