Sammen og hver for oss i museet

Ikke snev av det analyserende blikket som holder verket på en viss avstand, men svulmende, skamløse og romantiske følelser i full sving foran «Brudeferden i Hardanger». Fra generalprøven på museets testdag før åpningen i juni 2022. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Under diskré oppsyn av kunstner Francesca Grilli og kurator Eva Klerck Gange, kunne publikum forrige lørdag oppleve den vekselsvis rørende, forvirrende og intendert beklemmende performancen Family. Det private og det offentlige rom smeltet sammen på en fascinerende måte.

OSLO
Nasjonalmuseet

Francesca Grilli
Family
Performance, 1,5 time
Kunstnerens team:
Alessandra Bordiga / komponist og vokalinstruktør 
Willy de Rooij / casting-støtte 
Ettore Lombardi / styling 
Benno Steinegger / eksternt blikk  
Chiara Fava / administrasjon 
Chiara Massari / produksjon 
Elena Regazzoni / kommunikasjon 
Støttet av Corpoceleste

Fra Nasjonalmuseet: Eva Klerck Gange / kurator samling 

I lag med Nasjonalmuseet gjennomførte den italiensk/belgiske kunstneren Francesca Grilli i 2021 en åpen utlysning der alle slags sangglade familier kunne melde seg på. Det eneste kriteriet, for å delta var, ifølge teksten på Nasjonalmuseets nettside, at minst tre generasjonsledd var med.
 

Fra generalprøven på Family på museets testdag før åpningen i juni 2022. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Den utvalgte familien, som publikum fikk oppleve vandrende og syngende gjennom Nasjonalmuseets samlingspresentasjon på lørdag (og som også fremførte verket for første gang på åpningsdagen til det nye Nasjonalmuseet) har utviklet komposisjonen sammen med Grilli og komponisten hennes, Alessandra Bordiga. Performancen Family, som skal oppføres en siste gang i Nasjonalmuseet i 2024 og som om litt også oppføres i Trondheim, ble urfremført ved åpningen av nederlandske Van Abbe Museum, Eindhoven i 2015.

Francesca Grilli og Allesandra Bordiga Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet  

Menneskene som opptrer i Family er eksempler på mennesker, de er ikke bestemte individer. De rusler tilsynelatende uten konkret mål og mening rundt i museet, og det er tidvis like flaut å observere dem i deres klønete menneskelighet som det er å se mennesker (inkludert meg selv) utenfor museet virre på tilsvarende vis. Publikum får ingen informasjon om rolleinnehavernes bakgrunn eller navn – de er enheten Family. En pekepinn om deres estetiske smak får vi imidlertid: den enkelte aktør har på forhånd valgt seg ut spesielle verk i samlingen som de interagerer med og som de synger/skriker til, og om, gjennom performancen. Familiemedlemmene fremfører den dels improviserte vokalkomposisjonen med islett av det sakrale og profane – tidvis sammen, tidvis hver for seg eller i duett – uforstyrret. Familien henvender seg aldri direkte til publikum. Vi får gå fullstendig i fred. Til vi avbrytes av en vakker bånsull foran Christian Krohgs vesle maleri Barn (1883) eller en vital, høylytt kulokk som gjaller blant nasjonalromantiske verk. Performancen gjør vondt og minner oss om vår felles maktesløshet bare en eneste gang og det er når det mannlige familiemedlemmet fortvilet brøler ut: «What Shall I Fight with?». Det skjer i salen som rommer verk av Arne Ekeland, Hannah Ryggen, Kai Fjell og Bendik Riis. 

Familien i Nasjonalmuseets 1. etasje, rom 4, Gutenberg-effekten, som dekker kunsthåndverk fra perioden 1530-1630. Fra generalprøven på Family på museets testdag før åpningen i juni 2022. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet  

Kombinasjonen av nærhet og total avstand til det iscenesatte samspillet og sangen mellom de alminnelige og følelsesstyrte «rolleinnehaverne», innga tidvis en opplevelse av selv å gå rundt med tøfler og en sliten morgenkåpe i museet. Jeg følte meg utenfor på en tilfredsstillende måte – som en del av en storfamilie og samtidig bare et enkeltindivid.

    Stikkord