Langt innover og langt utover

OSLO
Van Etten
Josefine Lyche
Space Fling
Utstillingen står til 23. april

OSLO
Tegnerforbundet
Viriditas – Det mystiske i kunst
Tia Maria Taylor Berry, Simone Hooymans, Taru kallio, Kornelia Remø Klokk, Päivi laakso, Linda Morell, Sverre Malling, Astrid Mørland, Käte-Elin Madsen, Amalie Vestergaard Olsen
Kuratorer: Esra Duzen og Tanja Thorjussen
Utstillingen står til 4. juni

Rett før påske åpnet Josefine Lyche (1973) utstillingen Afterglow på Kunstbanken i Hamar og Space Fling på Van Etten i Oslo. Utstillingene hevdes på finurlig vis å henge sammen og det refereres i presentasjonene av utstillingene til både «en forbindelse på det astrale og kunstneriske planet» og til en «spektralstråle som strekker seg fra Hamar til Oslo».

I utstillingen Space Fling av Josefine Lyche på Van Etten i Oslo. Foto: F. Nergaard

De spekulative beskrivelsene er helt i tråd med det publikum forventer seg når Josefine Lyche stiller ut: et estetisk uttrykk forankret i hennes vedvarende interesse for New Age, skjønnhet, sakral geometri, esoterisk filosofi og science fiction. Lyche er den høyt anerkjente kunstneren som fra 2013 til 2016 drev et av Oslos mest bemerkelsesverdige gallerier, LYNX. I den åttekantete paviljongen på en høyde i utkanten av Frognerparken, lokalisert direkte under stjernebildet Gaupen, ble det gjennom årene arrangert en rekke ekstraordinære, grenseoverskridende kunstutstillinger. Lyches egen nyåpnede utstilling Space Fling på Van Etten står på ingen måte tilbake for nevnte utstillinger. Afterglow på Kunstbanken Hamar har jeg til gode å se.

Utstyrt med 3D-briller som ved hjelp av lysstoffrør i taket produserer en tredimensjonal og kaleidoskopisk effekt, opplevde jeg utstillingen Space Fling som bevissthetsutvidende og høyst stimulerende. De utstilte verkene med poetisk-humoristiske bildetitler som Cosmic Antennas (Omniverse) og Messages from the Stars, opplevdes i det spesielle lyset i galleriet som objekter svevende i verdensrommet. Brått så jeg meg selv, smilende, i en større sammenheng; som en del av en evig og uendelig sfære. De hverdagslige bekymringene forsvant – om ikke annet enn for et øyeblikk. 

Sett uten briller. Josefine Lyche: Cosmic Antennas (Omniverse), 2023. Foto: Tor Simen Ulstein

Vitalitet i Tegnerforbundet
Utstillingstittelen på den nye utstillingen i Tegnerforbundet Viriditas – det mystiske i kunst kan i første omgang vekke en mistanke om en banal tilnærming til kunst, men viser seg umiddelbart å være alt annet enn det. Utstillingen minner oss om at mennesket forholder seg til mer enn det som kan ses med det blotte øye og at evnen til å forandre eller omregulere både oss selv og samfunnet i den ene eller andre retningen ligger nedfelt i oss. Hvor denne evnen til transformasjon kommer fra – enten den tas i bruk eller ei – er ikke helt til å fatte. Potensielt sett kan vi alle – og det er fantastisk i ordets rette forstand – bidra til å kreere en bedre verden. Det latinske ordet viriditas betyr vitalitet, det grønne og friske i naturen, ungdommelighet og fertilitet. I heftet som følger utstillingen, opplyses det om at Hildegaard von Bingen (1098-1179) i sin tid brukte ordet for å beskrive spirituell og fysisk helse, i relasjon til det åndelige i naturen.

Gjennom en stadig voksende interesse for urfolks kulturer og natursyn har spiritualitet og det transcendente de senere årene vunnet innpass i samtidskunsten – både som tema og arbeidsmetode. De mange store retrospektive utstillingene av pionerer innen surrealistisk, spirituell og abstrakt kunst de siste årene har slått fast at det kunstneriske tankesettet som er nedfelt i de nevnte bevegelsene dreier seg om noe langt mer enn stilretninger: et nytt forholdningssett til verden, en mistillit til eksisterende hierarkier og et ønske om å redefinere mennesket som sådan. I forbindelse med fjorårets Veneziabiennale slo kuratoren, Cecilia Alemani, nettopp fast at selve definisjonen av det å være menneske og forståelsen av hva som konstituerer livet er i endring. I bevegelse er også svarene på hva som egentlig skiller planter og dyr, mennesker og ikke mennesker. Tung skyts rettes mot eksisterende hierarkier.

Kanskje vokste verden ut av et egg
Videoinstallasjonen Chapel of very small creations inviterer publikum inn i et utenomjordisk kapell, en slags mørk grotte der skjøre, fantasieggende og sukkersøte skapninger tegnet av illustratøren og zoologen Ernst Haeckel svever omkring. Haeckel hadde i sin levetid sterk tro på at naturen i alle dens former er guddommelig og derfor burde tilbes. Selv presenterer Hooymans gjennom Chapel of very small creations  en alternativ skapelsesmytologi der verden oppstår ved en slags deling av et opphavelig vesen som vokser frem av et egg. Forestillingen om det hele egget som i utgangspunktet rommet alt, men som åpnet seg og skapte verden finnes i, blant annet, Egypt, India, Kina, Hellas og mellom-Amerika. En ting skal Hooymans virkelig ha: det er forestillingen om et mildt, ikke-aggressivt, vakkert og beroligende univers hun deler med publikum.

Hvert verk har sin misjon
Selv om jeg ikke er like imponert over den konkrete utførelsen av alle verk i den aktuelle utstillingen, er jeg svært glad for at den kom i stand – og for at jeg fikk oppleve denne. Vi trenger metafysiske spekulasjoner, kunstnere som forsker på egne sinn og egne kunstneriske prosesser og som gjennom forskjellige uttrykk insisterer på nye og overraskende måter å se verden på. I den aktuelle utstillingen har hver især sitt å melde og noe å lære bort.