Kunsten å kopiere – del 1

Del 1: «Fair use» og Andy Warhol saken  

«Fair use» 
Opphavsrett er rettigheter som kunstnere og andre som skaper åndsverk har til verk de skaper. Dette innebærer en enerett til å bestemme hvordan de ønsker å «bruke» verket (publisering, kopiering og lignende). Eneretten beskytter også kunstnerne mot at andre kopierer hele eller deler av et kunstverk uten tillatelse. Det gjelder også der gjenbruken ikke er ren kopi, men er en etterligning – en endret eller bearbeidet versjon av originalverket. Et av unntakene fra eneretten er sitatretten under norsk rett. I USA omtales dette som «fair use», selv om de rettslige vurderingene som tas ikke er helt like.   

Amerikanske domstoler har hatt mange spennende saker under fair use bestemmelsen, og en del appropriasjonskunstnere er gjengangere i sakene.  

Så hva betyr fair use?  
Den amerikanske åndsverkloven, the US Copyright Act, sier at fair use kan brukes blant annet i forbindelse med kritikk, kommentarer og undervisning. Den angir samtidig fire spesifikke punkter som skal vurderes:  

“1) the purpose and character of the use, including whether such use is of a commercial nature or is for nonprofit educational purposes; (2) the nature of the copyrighted work; (3) the amount and substantiality of the portion used in relation to the copyrighted work as a whole; and (4) the effect of the use upon the potential market for or value of the copyrighted work [Red.: «(1) formålet med og karakteren av bruken, inkludert hvorvidt slik bruk er av kommersiell karakter eller er for ideelle utdanningsformål; (2) arten av det opphavsrettsbeskyttede verket; (3) mengden og vesentligheten av delen brukt i forhold til det opphavsrettsbeskyttede verket som helhet; og (4) effekten av bruken på det potensielle markedet for eller verdien av det opphavsrettsbeskyttede verket»] 

I fair use-vurderingen ligger det en balanse mellom opphavsrettsbeskyttelse og ytringsfrihet. I forhold til den første faktoren, som er den viktigste, vurderes det om bruken er «transformativ», det vil si om verket har fått et nytt uttrykk, mening eller budskap, og for et kommersielt formål eller ikke.  Hvis den som approprierer legger til noe nytt, endrer budskap sammenlignet med det eksisterende verket eller lager et nytt utrykk, vil bruken mest sannsynlig ansees for å være transformativ.  

Domstolen skal vurdere jussen og ikke kvaliteten på et verk, men det er ikke alltid lett å holde disse vurderingene adskilt. 

Andy Warhol Foundation versus Foundation Lynn Goldsmith 
Warhol er et godt eksempel på en appropriasjonskunstner som også har vært involvert i flere rettsstrider.  

Warhol inngikk i sin tid forlik med fotografene, Patricia Caulfield, Fred Ward, og Charles Moore, som alle beskyldte han for å bruke deres verk uten tillatelse. Mest kjente er nok Patricia Caulfields hibiskus blomster som Warhol brukte i sine verk, først vist i en utstilling ved Leo Castelli i New York i 1964 [red. se bildet øverst i saken]

Caulfield saksøkte Warhol, partene forlikte og Warhol betalte visstnok Caulfield $6000. I tillegg fikk hun to verk (hvorav et gikk til hennes advokat) (!) og en royalty for fremtidige reproduksjoner av bildet hennes.  

I en sak som nå er oppe for amerikansk høyesterett, Supreme Court, er spørsmålet om Warhols bruk av fotografen Lynn Goldsmiths bilde av Prince, som Warhol har brukt i sin Prince Series, er «fair use». Her er det mange som har sendt inn juridiske bidrag til støtte for en av partene. Blant annet The Robert Rauschenberg Foundation, Roy Lichtenstein Foundation og Brooklyn Museum (her er oversikt over alle bidragene: https://www.scotusblog.com/case-files/cases/andy-warhol-foundation-for-the-visual-arts-inc-v-goldsmith/) 

Bakgrunn for saken 
Lynn Goldsmith er en kjent fotograf, blant annet for sine bilder av musikere og album-cover. Hun er også grunnlegger av et fotoagentur med fokus på portretter av kjendiser. I 1981 tok Goldsmith bilder av Prince i forbindelse med et oppdrag for Newsweek. Hun beholdt opphavsretten til bildene. Det mest relevante bildet i den aktuelle rettssaken er bildet under her. 

I 1984 ba magasinet Vanity Fair Goldsmith om en lisens til et av Prince-bildene for det de sa var referansebruk til en kunstner. Denne kunstneren var Warhol. 

Da Vanity Fair benyttet seg av et av bildene til Warhol i en artikkel om Prince kalt «Purple Fame» i 1984, ble Goldsmith kreditert som opphaver til kilde-fotografiet for Warhols illustrasjon.

Warhol lagde en serie basert på Goldsmiths bilde, den såkalte Prince Series, som besto av 14 silketrykk og to illustrasjoner, inkludert de følgende bildene: 

Ifølge Goldsmith ble hun ikke kjent med Warhols Prince-serie før etter at Prince døde i 2016, da Vanity Fair brukte et annet bilde fra Warhols Prince Series på coveret. Denne gangen var det kun med kreditering til Warhol-stiftelsen, og Vanity Fair betalte lisens til stiftelsen for bruken.   

«Prince Series» i retten 
Warhol-stiftelsen saksøkte fotografen Lynn Goldsmith i 2019 fordi de mente at Warhols bruk av hennes bilder var fair use og ønsket en dom fra retten på dette.  

Warhol-stiftelsen vant saken i første instans. Retten kom frem til at bruken helt klart falt inn under fair use, da Warhol sin versjon var transformativ, og tydelig gjenkjennelig som en typisk Warhol. Selv om Warhol bruker hodet og nakkelinjen fra Goldsmith sitt bilde, har han fjernet nesten alle de elementene i fotografiet som er beskyttet av opphavsretten og endret fargene og stemningen i bildet. Goldsmiths bilde viser en «vulnerable, uncomfortable person”, mens Warhols verk viser “an iconic, larger-than-life figure”. Retten går her tydelig utover jussen og kommenterer kunsten.   

I neste instans tapte Warhol-stiftelsen. Retten mente at “judge should not assume the role of art critic and seek to ascertain the intent behind or meaning of the works at issue”. Dette fordi dommere er uegnet som kunst-kritikere, samt at oppfatningen vil være subjektiv. Retten fant, ved en sammenligning av fotografiet til Goldsmith og Prince serien, at meningen og funksjonen ved begge verkene var like – de var begge kunstverk og portretter. Warhol sitt verk var ikke «transformativt».  

Spørsmålet som den amerikanske høyesterett nå skal ta stilling til er om et kunstverk er «transformativt» hvis det viser en annen mening enn originalverket, eller om retten er forhindret fra å tolke kunsten der det er klart at verket er en bearbeidelse av originalverket.  

Fortsettelse følger. Kunsten å kopiere – del 2 kommer i morgen.