På ett av byens beste utsiktspunkter

Gustav Lærum (1870-1938), portrettstatue av Hans Hagerup Krag, 1909, bronse, Oslo Kommunes Kunstsamling. Foto: Anne Vira Figenschou

Fremdeles valfarter turister, kjærester og mosjonister – kjørende, gående og joggende - til Kragstøtten på Voksenkollen, ett av byens beste utsiktspunkter. Slik de har gjort fra slutten av 1800-tallet. Få tenker nok på at de står der sammen med mannen som har gjort det mulig å komme opp hit: Hans Hagerup Krag (1829 – 1907). Portrettstatuen er laget av skulptøren Gustav Lærum (1870-1938) i 1909.

Krag var veidirektør i Norge, og stod bak den første landsomfattende veiplanen i Norge. I Christiania gjorde han Holmenkollen og Voksenkollen tilgjengelig ved å bygge veier opp i høyden, som ble populære utfartsområder for byens befolkning. Den gang ofte besøkt med hest og vogn eller slede. Fra Kragstøtten kunne man skue mot blånene i vest, man kunne følge med på innseilingene i Oslofjorden og nyte romantiske solnedganger. 

Høyt hevet over de besøkende, står Krag, iført datidens mote, frakk og hatt skjøvet «sporty» litt bakpå hodet, med skjegg og «pondus» og stokken i hånden. Lent mot en stabbestein, som ble brukt langs veiene opp de bratte åssidene. Som for å ta seg en hvil etter den harde oppstigningen til Voksenkollen. En typisk «frakkestatue» fra den tiden, som likevel fremstår annerledes enn Ibsen og Bjørnson foran Nationaltheatret, laget 10 år før. For i motsetning til de høytidelige portrett-statuene av dikterne, hevet opp på granittpostamenter, fremstår Krag i avslappet positur på en plint i form av en kjempestor naturstein. Sammen med stabbesteinen, fremstår de som symboler på naturen og veibyggingen; viktige elementer i Krags liv og virke.

Som ivrig friluftsmann var Krag med på å starte den Norske Turistforening i 1868 og åpnet opp tilgangen til marka med sine veiutbygninger og medvirkning til byggingen av Holmenkollbanen. Vi har mye å takke Krag for.

    Stikkord