Nikolai Astrups Jonsokbål

Nikolai Astrup: Jonsokbål, 1912 og 1924, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland

Sommernattens stemning synes annerledes her på Vestlandet, med de mørke fjellsidene som stuper ned i bunnløse fjorder og vann, og lysende fossefall som i juni fremdeles er fylt av smeltesnø fra vidder og breer. Vidsynet er ikke det samme som på Østlandet, men naturen fremstår majestetisk på en helt annen måte.

Nikolai Astrups (1880 – 1928) Jonsokbål, 1912 og 1924, bringer oss rett hit. Det er midtsommeraften og bålene er tent oppe i fjellsidene, langt fra bygden. Rundt Astrups bål har det samlet seg en gruppe mennesker som danser og morer seg. En ensom skikkelse sitter utenfor og betrakter det hele. Den syndige festen var forbudt for den unge Astrup, som sønn i en kristen embedsmannsfamilie. Han forklarer selv i et brev til borgermester Aslaksen, kjøper et av hans første Jonsok-bilder i 1905 hvordan han som ung gutt trosser farens vilje. Han deltar i midtsommerfesten «som lokkede og drog mig netop fordi den var omgitt med mystikk, ugudelighet, og rått hedenskap. Og tilsist vovet jeg mig inn»

Bålene kan sees fra lang avstand, og fremstår nærmest som rituelle, brennende varder, eller signalbål. Sankthansaften var opprinnelig en hedensk fruktbarhetsfest – feiret ved sommersolverv, natten de unge pikene la markblomster under puten for å møte sin kjæreste og tilkommende mann. Bålet binder menneskene til naturen som i årets lyseste natt er besjelet med en mektig mystisisme. Utenfor menneskenes kontroll, og som menneskene må underordne seg. De dansende bålflammene lyser opp Jølstravatnet dypt under og kollen bak, og røken stiger som virvlende luftormer og omslutter de snødekte fjellene. Og i bakgrunnen den livgivende fossen som faller i voldsomme kast nedover stupet. Ild, vann, luft og jord: Universets fire byggesteiner og fundamentet for alt liv.

Astrup flyttet tilbake til sitt fødested, Jølster, i 1902, etter noen års studieopphold i i Christiania og Paris. Her fikk han erfare den europeiske samtidskunsten som befant seg i en brytningstid, med nye kunstuttrykk brynet mot det tradisjonelle. Kunstnere som blant andre Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Edvard Munch, skulle få betydning for Astrups kunst. Han sluttet ikke å reise, men valgte Jølster som sitt malerunivers. Slik fremstod hans kunst med et helt særegent uttrykk. Som en slags hjemstedskunst med påvirkning blant annet fra symbolismen og ekspresjonismen. Hans verk ble godt tatt imot allerede på hans første separatutstilling hos Blomqvist i 1905, og har i de siste årene også blitt kjent internasjonalt takket være omfattende utstillinger i Skandinavia, England og USA, arrangert av Sparebankstiftelsen DNB.  

    Stikkord