Kort om Joan Mitchell La Grande Vallée XIV (For a Little While), 1983

Monet – Mitchell og Joan Mitchell Retrospective vises på Fondation Louis Vuitton i Paris, til 27. februar 2023

Ut av skyggen

Som så mange andre, har også New York skolens kvinnelige kunstnere kommet i skyggen av deres berømte mannlige kollegaer, som Wilhelm de Kooning, Philip Guston, Franz Kline etc. Lee Krasner, Elaine de Kooning, og også Joan Mitchell (1925-1992), som alle var knyttet til den abstrakte ekspresjonismen som viktige deltagere på kunstscenen i New York, hørte vi mindre om. I samtiden var de var alle del av en stor vennegjeng av kunstnere og poeter som omgikkes? og inspirerte hverandre. Litt som i Paris på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

I 2022 har Joan Mitchell blitt feiret med en stor retrospektiv utstilling som har vandret fra San Fransisco Museum of Modern Art til Baltimore Museum of Art. En ny versjon, Monet – Mitchell og Joan Mitchell Retrospective utstilles nå på Fondation Louis Vuitton i Paris, der deler av verkene hennes vises sammen med Claude Monets (1840-1926) sene verk. Hvorfor Monet?

I 1950-årene ble Monets sene vannliljebilder vist på en utstilling i New York. Utstillingen vakte oppsikt og bildene ble av en av tidens ledende kunstkritikere, Clement Greenberg, kalt forløpere til abstraksjon. Som følge av dette oppstod uttrykket, «abstract impressionism», skapt av Elaine de Kooning, som igjen førte til en rekke utstillinger inspirert av dette. Som Mitchell også tok del i. Hun har senere uttalt at Monet, sammen med blant andre Cézanne og van Gogh var store inspirasjonskilder for henne.

Mitchell mislikte likevel å bli plassert i en kunsthistorisk bås, og hadde også sin helt særegne uttrykksform. Som utviklet seg fra det mer ekspressive og «sinte», som hun kalte det, til det poetiske. Inspirert av natur, musikk og poesi. Men alltid abstrakt - og først og fremst en abstraksjon som tok utgangspunkt i naturen. Fra 1959 levde hun i hovedsak i Frankrike og i 1967 kjøpte hun en eiendom med atelier, «la Tour», i Vétheuil, der hun bodde resten av livet. I den lille byen hadde også Monet bodd fra 1878 til 1881. 

Claude Monet, The Artist’s House Seen from the Rose Garden, 1922-1924. Olje på lerret, 89 × 92 cm. Musée Marmottan Monet, Paris.

Vétheuil ligger ved Seinen, nordvest for Paris, og her skapte Mitchell en rekke lyriske landskapsabstraksjoner, blant annet det seks meter brede triptyket La Grande Vallée XIV (For a Little While), 1983 [red. se øverst i artikkelen], fra serien La Grande Vallée. Som er en eksplosjon av farger og vibrerende lys. Slik også Monets sene bilder fra hagen i Giverny er. De to kunstnerne fremstår nærmest som tvillingsjeler i sin tolkning av naturen. Men der Monet tar utgangspunkt i den konkrete hagen som omgir ham, bærer Mitchell også med seg minnene om en rekke landskap som har betydd noe for henne. Som hun selv sa: «I carry my landscapes around with me»[1].  Imidlertid tåler Joan Mitchells kunst å sidestilles med Claude Monets - de beriker hverandre. Kunstnerne ville kanskje ha vært stolte av sammenstillingen begge to.

[1] Gjengitt intervju med kunstneren av Irvin Sander, ARTnews 5. nov. 2012