Feiring på Karl Johan

17. mai 1914: Det er jubileumsår i Norge – 100 årsfeiring av vår grunnlov. Vi tenker oss at Arne Kavli (1878-1970) nå står på Karl Johan og maler 17. mai, 1914. Det er pyntet til fest, det er strålende sol, og flagg som vaier fra fasader og tak langs paradegaten. I bakgrunnen ser vi det lysende Freia-skiltet – Norges første lysreklame – som hadde blitt tent på toppen av Thunebygget i 1909. Oppover bakken foran Stortinget skimtes en flaggpyntet portal med noe som ligner et våpenskjold. Som hensetter tankene til en triumfbue. På Eidsvold står en lignende portal og på torget i Bergen har man bygget en «ordentlig» triumfbue med riksvåpen og flagg. Alt i anledning 100-årsjubileet. Detaljene er utvisket i Kavlis bilde. Menneskene fremstilles helt skissemessig, og bare flaggene i rødt, hvitt og blått er gjort ordentlig rede for. Det er som de danser i glede - i nasjonal begeistring - sammen med hele Norges befolkning.

Kavli skiftet rundt 1910-tallet fra mest å male portretter og poetiske bilder av det storslagne Jærlandskapet i nyromantisk stil – til et uttrykk som både i form og innhold var knyttet til impresjonismen. Raske, skisseaktige strøk, lyse farger og skildringer av «la vie moderne» skulle bli hans uttrykk i denne tiden. Kavli er, først og fremst, kjent som maleren av sommer og sjø, med evig sol og lett bris. Unge damer med store solhatter og lette, flagrende sommerkjoler, og elegante, blazerkledde herrer i sine nydelige seilbåter.

Og selvfølgelig er det sol på 17. mai i Kavlis bilde.