Kunst, kvinneperspektiv og verdensarv

Under samme tak som Telemark Kunstmuseum ligger Verdensarvsenteret som fokuserer på Notodden og Rjukans industrihistorie, i dag på UNESCOs verdensarvliste. Lund er førstekonservator NMF og hadde fra 2001-2012 ansvar for UDs kunstsamling og utsmykking av ambassadene. Blant hennes bøker er Diplomatiets kunst. Utenriksdepartementets samling/The Art of Diplomacy (Press 2015), Krigsbilder under okkupasjonen 1940-45 (Bomuldsfabriken Kunsthall, 2015) og Kunst og kamp. Kunstnerne i Sosialistisk Kulturfront (Orfeus 2012). Med oppvekst i Skien og Siljan i Telemark, samt forskning og bokutgivelser om 1930-tallets engasjerte kunst og krigsårene i norsk kunsthistorie, har hun en interessant bakgrunn for et museum som viser dagsaktuell- og historiske kunst knyttet til Telemarks rike kunst og kulturav og norsk industrihistorie.

Telemark Kunstmuseum er nok ukjent for mange. Kan du fortelle litt om historikken og profilen?
Telemark Kunstmuseum fikk status som regionalt kunstmuseum for Telemark i 2021, tidligere het det Telemarksgalleriet og før det igjen Telemark fylkesgalleri. Kunstmuseet ligger på Notodden. Det er konsolidert med Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) og samlings og utstillingspolitikken er koblet mot NIAs overordnede mål. Telemarks viktige rolle i norsk kunsthistorie, helt fra Flintoe og J. C. Dahl til Harald Kihle og Terje Bergstad skal gjenspeiles i utstillingsprogrammet. Også Telemarks rolle i det tidlige reiselivet og brytningene mellom bygdekultur og fremveksten av det tidlige industrisamfunnet er utgangspunkt for utstillinger. Telemark Kunstmuseum skal legge til rette for utvikling av ny kunst som retter søkelys mot disse temaene. Det er også prioritert innen samlingsutviklingen. De storslåtte visningsrommene hvor hovedsalen er en tidligere industrihall på hele 750 kvm og med syv meter under taket gir gode muligheter for visning av både historiske utstillinger og utstillinger av norsk og internasjonal samtidskunst. Museet samarbeider både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt om utstillingsprogrammet og formidlingen.

I fjor viste dere en stor retrospektiv utstilling med Marianne Bratteli – i samarbeid med Munchmuseet. Er utstillingen «Marianne Bratteli. Hjertebank», som åpner på Munchmuseet i slutten av april, samme utstilling?
Ja, det er i all hovedsak samme utstilling, MUNCH viser noen flere verk.  Vi er veldig stolt av utstillingen som faktisk er Brattelis første retrospektive utstilling og viser 68 arbeider - det tidligste er fra 1978 mens det nyeste er fra 2021. Utstillingen gir en unik mulighet til å bli kjent med en av de mest sentrale kunstnerne som slo igjennom på 1980/90-tallet. En rekke museer og private samlere har stilt viktige verk til vår disposisjon slik at utstillingen viser alle sider av et betydningsfullt kunstnerskap. Takket være MUNCH og viktige sponsorer og støttespillere er det også publisert en katalog til utstillingen med fine tekster og gode avbildninger av verkene.

Mange kunstnere har gjennom tidene søkt seg til Telemark, med et landskap som av mange er blitt oppfattet som «rotnorsk»; blant annet August Cappelen, Thorvald Erichsen, Henrik Sørensen, Halfdan Egedius, Kai Fjell, Harald Kihle – og Eva Bull Holte, som jo har sitt eget museum i Seljord. Er det flest menn som har søkt til området for å male? Hvordan er situasjonen i dag?
Telemark har helt klart hatt en sentral rolle i norsk kunsthistorie, både som motiv og som hjemfylke for en rekke kunstnere - og som et område kunstnerne oppsøkte på jakt etter spektakulær og særegen natur og folkekultur. Vi skal heller ikke glemme motiver knyttet opp mot industrialiseringen av Norge som Th. Kittelsens akvareller fra utbyggingen av kraftverket Svælgfoss, et bestillingsverk fra Sam Eyde, Hydros direktør fra 1905.

Men la meg få korrigere litt …, flere av kunstnerne som har malt fra Telemark var også født og oppvokst her, Telemark har ikke bare vært et område som har tiltrukket seg kunstnere utenfra. August Cappelen var sønn av jernverkseier Cappelen på Holden ved Ulefoss, eier av Ulefoss jernverk, en av Europas eldste industribedrifter. Han ble utdannet i Düsseldorf, men det er trolske Telemarklandskaper rundt hjemtraktene han er kjent for.

Th. Kittelsen vokste opp i Kragerø. Hans Jomfruland-serie henter motiv fra øya i havet utenfor byen. Billedhuggeren Anne Grimdalen, kjent for Harald Hardråde-skulptur på Rådhuset i Oslo, var Telemarking. Hun har sitt eget museum på hjemgården i Skafså. 

At flest menn har reist til Telemark for å male er en naturlig konsekvens av at det har vært en overvekt av mannlige kunstnere i kunsthistorien. Hovedfortellingen om den norske modernismen er også mannsdominert. Hvis utgangspunktet er Telemark så gleder jeg meg til å bli bedre kjent med Sophie Werenskiold fra Kragerø, utdannet i München og gift med Erik Werenskiold i Paris. Nasjonalmuseet har kjøpt to malerier av henne de seneste årene. I Marit Werenskiolds biografi om kunstnerparet som kom i fjor er forholdet mellom dem som kunstnere og ektefeller et hovedtema.

Du nevner Eva Bull Holte som tilbragte store deler av sitt voksne liv i Åmotsdal. Da Haugar kunstmuseum i Tønsberg løftet frem henne sammen med mer kjente kunstnere som Mouche Thomsen, Irma Salo Jæger, og andre i fjor uttalte de at det var ut fra en følelse av disse kunstnernes verk ville kommunisere godt med hverandre. Prosjektet utviklet seg imidlertid til å bli drøftelser rundt forholdet til abstraksjon og det å være kvinne i den mannsdominerte modernismen.

Når det gjelder kunst med relasjon til Telemark i dag skjer også mye interessant! De siste årene har museet vist utstillinger med både Morten Slettemeås, Johannes Høie og Borgny Svalastog, som alle har en Telemarks-relasjon. I fjor kjøpte museet en større installasjon av Svalastog, inspirert av Draumkvedet, visjonsdiktet fra middelalderen, funnet her i Telemark og nedskrevet i 1840-årene, så ja, du kan si at både kvinneperspektivet og Telemarks-relasjonen er langt fremme i museets bevissthet!

Hva slags og hvor stor kunstsamling har Telemark kunstmuseum? Innkjøpsbudsjett?
Vår samling baserer seg primært på donasjoner av enkeltverk og hele samlinger, i tillegg til deponeringsavtaler. Arbeidernes opplysningsfond (AOF) har deponert hele sin kunstsamling i museet. Samlingen omfatter omkring 250 malerier og grafiske verk, der malerier av Reidar Aulie er en viktig del. Det kunstpolitiske engasjementet fra 1960/70-tallet avspeiles tydelig i samlingen.

Museet har også mottatt en gave fra KORO med verk av GRAS-gruppa som Kleiva og Willibald Storn, Eva Lange, Siri Aurdal og andre som komplimenterer samlingen godt. Fra Bergstadstiftelsen har museet fått en fantastisk gave; hele 1700 verk av Terje Bergstad. Det er masse malerier og arbeider på papir som det er en sann glede å få jobbe med! For ikke å glemme deponiet fra Hydro, både samtid, moderne og historisk kunst bl.a. Thomas Pihl, Per Krohg og Henrik Sørensen. Selve «juvelen i kronen» er de fem store akvarellene i Svelgfoss-serien av Th. Kittelsen, bestillingsverket fra Sam Eyde, gitt til museet av slektningene. De er alene verd et besøk.

Innkjøpsbudsjettet er dessverre lite og del av NIAs ordinære driftstilskudd. Dermed har vi begrensede muligheter til reell samlingsbygging. I våre utstillinger inngår ofte produksjon av nye verk, men museet har generelt liten mulighet til å kjøpe inn noe av denne kunsten.

Arbeidet med å etablere faste innkjøpsmidler for å videreutvikle kunstsamlingen som skal ivareta Telemarks kunsthistorie og bygge en samling for fremtiden er viktig og pågår stadig. Vår ambisjon er at samlingen også, i så stor grad som mulig, skal speile kunsten fra vår egen tid. I 2022 fikk vi en veldig hyggelig tildeling av innkjøpsmidler fra Vestfold og Telemark fylkeskommune. Målet er at dette blir en permanent ordning.

Har du oversikt over prosentandelen kvinnelige kunstnere i samlingen?
Arbeidet med utstillingene har hatt høyere prioritet enn samlingsarbeidet ved Telemark kunstmuseum, så en oppdatert oversikt over hvor stor prosentandel kvinner som er representert har vi ikke pr i dag. Men at museets samling teller flest mannlige kunstnere er ingen hemmelighet. Det har med den enkle sannhet å gjøre at det frem til i dag har vært langt flere menn i feltet, uten å si at kjønnsperspektivet ikke er viktig for oss. Hvis vi ser på kvinneandelen i utstillingene har vi gode tall. I Human Nature / Menneskets natur, som vi viser nå, er fire av seks kunstnere i samtidsfeltet kvinner. Som kvinne og kurator og med to kvinnelige ledere, både for Telemark Kunstmuseum og for NIA, er det klart at kjønnsbalanse opptar oss og er noe vi tar hensyn til i utstillingsprogrammet. Siden 2020 har museet hatt store mønstringer med blant andre Charlotte Thiis-Evensen, Marit Roland og Karen Bit Vejle i tillegg til nevnte Bratteli og Borgny Svalastog.

Med din bakgrunn – som spesialist på mellomkrigstidens og okkupasjonstidens kunst - får du mulighet til å påvirke utstillingsplanene fremover?
Foreløpig setter jeg naturlig nok foreliggende planer ut i livet og ser frem til utstillingen med skulptur av Petter Hepsø, kuratert av Susanne G. Lange som jeg vikarierer for. På sikt vil jeg selvfølgelig foreslå utstillinger knyttet til kunstnerne i periodene jeg kjenner best, mellomkrigstiden og krigsårene. Da jeg jobbet i UD med utsmykking av ambassadene og forvaltning av kunstsamlingen la vi vekt på kjøp av samtid og moderne. Hvis det er lov å skryte og namedroppe er jeg stolt av kvinneandelen i den samlingen, som økte betraktelig etter 2001 med både Løvaas & Wagle, Sidsel Hanum, Inger Johanne Rasmussen og Mari Slaattelid.

Men tilbake til spørsmålet, ja, jeg har utstillingsforslag liggende, men får pitche dem for museet først, så vent og se!

Hva ønsker du å gjøre i jobben?
Både samlingsbygging og kuratering er spennende oppgaver jeg skal engasjere meg i. Foreløpig er jeg fornøyd med å ha bidratt til et nyinnkjøp på museets stramme budsjett. Et fint, lite maleri av Tinnfossen av Philip Barlag, antagelig fra 1870-årene. Det var før reguleringen som skaffet energi til Tinfos Papirfabrik, der museet ligger i dag. Utover det kunstneriske har maleriet betydelig kulturhistorisk verdi.

Telemark Kunstmuseum satser på samtidskunst. Hvilke utstillinger står på programmet i 2023?
Vi har et variert og fint program for i år. I tillegg til Hepsø vil hovedutstillingene være en tematisk utstilling om politisk kunst, basert på lån fra Kunstsilo og kunst fra egen samling. Dessuten viser vi finske Kustaa Saksi, en multidisiplinær tekstilkunstner som bor og arbeider i Amsterdam, et spennende nytt bekjentskap for mange her til lands. Han jobber med unike billedvever i jaquardteknikk som blant annet formidler personlige opplevelser og syn under migrene. Hans tekstilkunst er interessant å se i sammenheng med Telemarks rike tekstilhistorie, tenk på åkletradisjonen eksempelvis.

Skal Telemark Kunstmuseum markere 8. mars?
Telemark Kunstmuseum er samlokalisert med Verdensarvsenteret Notodden-Rjukan industriarv.  På 8. mars skal vi ha et foredrag knyttet til verdensarvhistorien museet formidler. Det er forsker i NIA, Guro Nordby, som skal snakke om «Jernbanen – nerven i verdensarven». Rjukanbanen var helt sentral for å frakte råstoff til produksjonen på Rjukan og den ferdige kunstgjødselen ut til verdensmarkedet. Bygging og drift av banen i den første tiden er tema for foredraget, krydret med anekdoter og fortellinger fra livet langs transportåren.

Det gjøres oppmerksom på at Hilde Mørch både er kollega og venn med Kathrine Lund.