Kort om Baldisholteppet
Uidentifisert kunstner: Baldisholteppet, mellom 1040 og 1190, billedvev i gobelinteknikk med ullgarn i renningen, ullgarn og noe lingarn i innslaget, høyde: 118 cm, bredde: 203 cm © Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet/Larsen, Frode
Det er så mye vi ikke vet om Baldisholteppet: Dette unike gobelengfragmentet som antakeligvis en gang var del av en lang årstidsfrise. Mange kjenner til den fascinerende historien om hvordan teppet lenge lå innsmurt i leire under klokkerens fotskammel i Baldishol kirke på Nes i Ringsaker på Hedmark. Her gjorde det nytten som en isolerende gulvfille, før det, da kirken ble revet, havnet på et loft og ble funnet av en kunstinteressert frue som brakte det til hovedstaden, der Kunstindustrimuseets direktør kjøpte det for 200 kroner.[1]
Selv har jeg alltid vært dypt fascinert av denne gåtefulle veven som er så preget av en frodig og energisk formvariasjon. Ornamenter og motiver fyller hver centimeter, og oppe og nede er motivet rammet inn av border: En klassisk løpende hund over, og et variert palmettmotiv under. Det er imponerende hvordan man har klart å skape en så stor variasjon ut av det begrensede antall farger som man har hatt til rådighet. Teppet er vevet i plantefarget spelsauull med innslag av lin. Lingarnet er gulhvitt, mens ullgarnet går i tomatrødt, himmelblått, blåsort, olivengrønt og okergult. Veven er forbløffende lite falmet, og den blanke spelsauullen gir det en egenartet glans.
Baldisholteppet fremstiller to figurer plassert inne i hvert sitt rundbuede arkadefelt. Det første bildet viser en mann med skjegg i en fotsid, blå kjortel med vide ermer. Han står i en blomstrende hage ved siden av et tre fullt av fugler. Den ene hånden hans er hevet som til en hilsen eller en velsignende gest. Eller kanskje han bare plukker en blomst? Bakgrunnen er skinnende rød og overstrødd med et vell av vakre diamantformede og blomsteraktige ornamenter. På buegangen over motivet kan vi lese ordet «prili», som antas å være en del av månedsnavnet april. En av tingene som alltid har fascinert meg er hvordan fuglene ikke sitter loddrett i treet, men liksom stritter ut fra trestammen som om de motsetter seg tyngdekraften.[2]
I den andre arkadeåpningen ser vi en staselig ridder til hest, ikledd en grå ringbrynje og okergul hjelm. Han bærer både lanse og skjold og har et fast grep om tømmene. Han ser rett fremfor seg med et ganske bistert blikk. Mens april-bildet er utformet med blå figur mot rød bunn, er fargene her invertert. Den røde hestekroppen trer vakkert frem mot den himmelblå bakgrunnen. Forskere mener at det står «maio» på buegangen over rytteren.[3]
Det å skape slike månedsbilder var en svært utbredt praksis i middelalderen. Man henviste gjerne til årstidsrelaterte aktiviteter som for eksempel det å så og det å høste. Det er mange eksempler på at april og mai er illustrert nettopp med liknende motiver som de vi finner i Baldisholteppet. Det er lett å se at april-bildet viser den spirende våren. Hvorfor den strenge rytteren representerer mai er litt vanskeligere å si. Selv blir jeg uansett aldri lei av å studere de vakre detaljene og gruble på om det virkelig en gang illustrerte alle årets 12 måneder og hvordan det i så fall ble vevd og hvor det kan ha hengt og når det ble skadet, og mye, mye mer. I dag inngår det i den stemningsfulle middelaldersalen i det nye Nasjonalmuseet. Der kan du også studere dette som er et av norsk kunsthistories aller viktigste verk!
[1] Mine kilder her er Aase Bay Sjøvold (1976) Norsk billedvev.s. 7.-9. og Cathrine Lorangs digitale foredrag om beundring, bevaring og bruk som hun holdt i april 2021.
[2] Ifølge kunsthistorikeren Hans Dedekam, som var den første som gjorde en grundig analyse av det gamle gobelenget, er dette ikke så mye et stilistisk grep som en løsning tvunget frem av vevteknikken. Dedekam, Hans (1918) Baldisholteppet, Alb.Cammermeyers forlag. S. 12.
[3] Se Dedekam. Ibid. S. 13. og Sjøvold, Aase Bay (1976) Norsk billedvev. V. Huitfeldt forlag. S. 10.
Kilder:
Lorange, Cathrine: Baldisholteppet: Beundring, bevaring og bruk. Foredrag som del av serien Mot et nytt museum, 2021. Film, YouTube, Nasjonalmuseet https://www.youtube.com/watch?v=CvaiVx_y-_U
Lorange, Cathrine: Historien om Baldisholteppet. Film produsert av Nasjonalmuseet, 2019
Parmann, Øistein: Norsk billedvev. Dreyers forlag 1982
Sjøvold, Aase Bay: Norsk billedvev. V. Huitfeldt forlag 1976
Store norske leksikon: https://snl.no/Baldisholteppet
Dedekam, Hans: Baldisholteppet, Alb. Cammermeyers forlag 1918
