Gir nye og overraskende perspektiver

Forside. Nina M. Schjønsby (red.): Kari Steihaug. Forfattere: Monica Aasprong, Ingvill Henmo, Ann Karin Jortveit, Åsne Linnestrå, Halvor Nordby, Kjetil Røed, Cecilie Skeide, Kari Steihaug. Foto: Tone Iren Eggen Tømte

 

Hvert enkelt element, hvert bilde og hver tekst i den aktuelle boken utgjør en tråd i en fast og meningsfull vev. Kunstbokens overordnede formål; å bringe oss tett på verkene, er oppnådd til fulle. 

BOK 
Nina M. Schjønsby (red.): Kari Steihaug 

Forfattere: Monica Aasprong, Ingvill Henmo, Ann Karin Jortveit, Åsne Linnestrå, Halvor Nordby, Kjetil Røed, Cecilie Skeide, Kari Steihaug 
Grafisk design: Modest (Rune Døli) 
arnoldsche Art Publishers, Stuttgart 2022 
Utgitt i norsk og engelsk utgave 

Kari Steihaug er en av de mange kunstnere som har gitt samtidskunsten en dreining i retning av materialundersøkende estetiske praksiser og kunstnerisk virksomhet med tekstile materialer som hovedområde. Det har bidratt til å bryte ned kunstens tradisjonelle hierarkier, prioriteringer og oppfatninger av hva som er interessant og viktig. Men hva ligger i et begrep som «tekstil»? Ordet peker på noe som er vevd eller flettetpå et materiale som i utgangspunktet er formet til en tråd. Forsidebildet på boka er en trådspole, og den første teksten i boka, er en tekst om tråd skrevet av Monica Aasprong. 

Aasprong har gitt tekstene overskriften «Banderole til Kari Steihaug», og vi kan oppleve det som om vi for hvert korte avsnitt vikler ut et nytt avsnitt av et banner som favner Steihaugs kunstnerskap. Monica Aasprongs korte tekster skaper en språklig ramme som bidrar til å åpne meningsfylte tolkninger som plasserer verkene inn i nye og overraskende perspektiver. Det forbilledlige i disse tekstene, er hvor nær de bringer oss den kunstneriske prosessen, gjenstandene og at de viser oss at tolkningsarbeidet er et selvstendig intellektuelt og kunstnerisk arbeid. 

Avdekker skjulte betydningslag 
Gjennom tekstene som følger opplever vi at Steihaugs kunst gir fruktbare impulser til fortolkninger i lys av måten hennes kunst tar for seg transformasjonen av eksisterende plagg via gjenbruk og redesign. Steihaug henter inn elementer fra teknikker som tegning, maleri og installasjon. Disse gis et tekstilt uttrykk og bringes inn under en sterk idémessig og estetisk helhet. Historiene som kan knyttes til bruken av tekstilene avdekker skjulte betydningslag som ligger latent i materialet og plaggenes form og bruk, og er et tema hos flere forfattere. Forfatterparet Cecilie Skeide og Halvor Nordby skriver om slike aspekter. Skeide var kurator for en utstilling der Steihaug fikk i oppdrag å lage et kunstverk presentert i Lillehammer Kunstmuseum med utgangspunkt av brukstekstiler i Maihaugens samling. Forfatterne vinkler fremstillingen gjennom et blikk som er teoretisk forankret i sosialantropologen Marianne Gullestads bruk av hverdagsfortellinger. Essayet åpner et rom som tar med seg den underliggende historien og transformasjonen over i en ny historie. Vi får innblikk i hvordan Steihaug griper an utfordringen som lå i det ferdige materialet utformet av tidligere generasjoners kvinner - som bruksting – og transformasjonen over i et selvstendig og originalt kunstverk, som bærer hennes personlige signatur. 

Kari Steihaug: Etter Markedet, 2009 © Kari Steihaug / BONO.
Installasjon, opprekte klær, nøster, tråder, strikket bilde etter maleriet Kornplukkerne  (1857) av Jean-Francois Millet. Tilhører: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto M.Tomaszewicz.

Det å skape klær skjer i en kulturell, sosial, økonomisk og politisk sammenheng. Kjetil Røed tematiserer dette i sin velkomponerte og fortettede fortolkning av aspekter vi kan knytte til både kjærlighetsarbeid og omsorg i Steihaugs kunst. Røed benytter som sitt eksempel Steihaugs bearbeiding av Jean-Francois Millets maleri Kornplukkere fra 1857 i Musée d´Orsay over i installasjonen Etter markedet (Nasjonalmuseet, 2009). Steihaug foretar en kunstnerisk overbevisende fortolkning av et historisk mesterverk. For øvrig savner jeg en påpeking av at Steihaugs Etter markedet også kan oppfattes som et kunstpolitisk innlegg i debatten om kunstneriske hierarkier knyttet til materiale og teknikk. Verket er katalogisert inn under Nasjonalmuseets designsamling, men er jo et strålende eksempel på hvordan slike institusjonsinndelinger kommer til kort stilt overfor et så sentralt verk i norsk samtidskunst. 

Bilde fra boken Nina M. Schjønsby (red.): Kari Steihaug 
Forfattere: Monica Aasprong, Ingvill Henmo, Ann Karin Jortveit, Åsne Linnestrå, Halvor Nordby, Kjetil Røed, Cecilie Skeide, Kari Steihaug. Foto: Jannik Abel

Tett på arbeidsprosessen 
Gjennom Ingvill Henmos oppklarende intervju kommer vi tett på arbeidsprosessen. Vi får også et glimt av den videre kunstneriske sammenheng Steihaug forstår seg selv innenfor. Steihaug gir her en oppsummering av impulser som var viktige for henne som ung. Avsnittet kunne med hell vært utviklet til en artikkel som plasserte kunstnerskapet inn i en bredere internasjonal diskusjon om påvirkningen fra det eksistensialistisk og fenomenologisk inspirerte tankegodset som preget kunstneriske praksiser fra minimalisme, arte povera og performancekunst på det tidlige 1960 – tallet. Impulser som fikk fornyet aktualitet for Steihaugs generasjon, blant annet gjennom en serie utstillinger av denne kunstens mestre på Kunstnernes Hus. Her kunne jeg ønsket meg et essay som samlet tilløpene til en kunsthistorisk problematisering og plassering av Steihaugs innsats. 

Kari Steihaug: Potetbøtta fra serien Å rydde et hjem (2021-22). Håndtufting, 180 x 135 cm © Kari Steihaug / BONO. Foto Espen Tollefsen

Den kunsthistoriske diskursen spiller en underordnet rolle i boken, til fordel for alle mulige andre perspektiver. Det viser forskyvningen i feltet mot en mer kulturhistorisk forankret forståelse og tolkning av visuell kultur i bred forstand, fremfor vektlegging av det estetiske og kunstneriske innhold og form i et verk og i en praksis. Det jeg savner er at noen går grundigere inn på spørsmålet om relasjonen mellom de ulike fortellerstemmene i verkene; de som opprinnelig laget tekstilene til et formål, Steihaug som omformer dem og forvalterne av kunstinstitusjonens spilleregler. 

God redigering og ryddig design 
Nina M. Schjønsbys tette og gode redigering og Rune Dølis gjennomtenkte, avvekslende og ryddige design med gode valg av papirkvaliteter, typografiske elementer og gode reproduksjoner, gjør boken til en god opplevelse både for øye og sinn. Hvert enkelt element, hvert bilde og hver tekst, utgjør en tråd i en fast og meningsfull vev. Det er en bok som oppfyller kunstbokens overordnede formål; å bringe oss tett på verkene. 

    Stikkord