Firbent kjærlighet på fransk

BOKANMELDELSE
Mette Hellenes
le printemps l´été l´automne l´hiver
Brunt hull / No Comprendo Press, Oslo 2023

Mangfoldig samliv
Med varme, galgenhumor og alvor skildrer boka – uten ord – livet med to hunder, nærmere bestemt relasjonen til hundene Åse (2006-2019) og Gulli (f. 2020). Borderterrieren Åse, Hellenes nære følgesvenn i glede, sykdom og sorg gjennom 13 år, og «eventyrblandingen» Gulli, hennes nye følgesvenn, anskaffet under korona-nedstengningen.

Omslagsbildet med Gulli i helfigur strekker seg over for- og baksiden. Hunden møter leserens blikk på forsiden og er gjengitt i pastellfarger; lyse rosavalører som nesten går i ett med den lyse turkis-grønne bakgrunnen. Akvarellen er lett og ledig utført og gir leseren – eller betrakteren – et klart inntrykk av bokas innhold og hovedbudskap – poesi og kjærlighet. De neste to sidene er fylt med et vakkert romantisk rosemønster, hvilket gjentas på de siste to sidene, som en slags del av omslaget.

Akvarellene i boka gjengir et mylder av gjenkjennbare situasjoner for hundeiere; den herlige, myke, lekne og uregjerlige valpetiden, full av humoristiske rampestreker og alt som skal læres, samt den viktige relasjonen som skal bygges mellom eier og hund for å få et godt liv sammen. Bildet av Åse, som med sitt søkende og insisterende blikk forsøker å oppnå kontakt med sin kjære eier som sitter oppslukt med mobiltelefonen, gjør inntrykk. Videre når hun som nyter livet til fulle på den varmeste flekken på gulvet under vinduet der solen flommer inn.

Mange av akvarellene er malt med uvørne, røffe penselstrøk, andre er mer detaljerte, hvor streken er tydeliggjort og Hellenes styrke som tegner kommer frem. På andre, hvor det er brukt mye vann, er konturene mer utflytende og gir et mer drømmende og poetisk uttrykk.

Rått, ærlig og vakkert
le printemps l´été l´automne l´hiver er, som nevnt, en bildebok uten fortellende tekst, bortsett fra noen snakkebobler og løsrevne ord her og der. Den blir på flere nettsider presentert som en bok for voksne, men jeg tenker at barn og ungdom vel så mye vil finne boka se- og lesverdig. Akvarellene er presise og klare, lik tegningene som hun kanskje er mer kjent for, selv om akvarellteknikken skaper mer uklare konturer. Hellesnes behersker håndverket til fulle. Bildene fremtrer ekte og ekspressive i uttrykket, fulle av liv og råskap samtidig som de oser av poesi og skjønnhet.

Av Hellenes tidligere bokutgivelser er nok Kyklopsommer (2016) - med bildeskildringer av Mette og Åse på hytta i Sverige – den som er nærmest i stil og utforming. Hennes karakteristiske ekspressive stil og uttrykk går igjen i de mange tidligere Kebbelife-utgivelsene.  

Fransk kjærlighet - le printemps l´été l´automne l´hiver
Man kan undre seg over bokas franske tittel – som oversatt til norsk er: vår sommer høst vinter – uten kommaer. I intervjuet Hellenes gjorde med Klasskampen (17. februar 2023), forteller hun at det oppsto tilfeldig da venninnen og kunstnerkollega Vanessa Baird foreslo en fransk tittel - siden boka handler om kjærlighet. Og boka gjengir jo nettopp livet med Åse og Gulli gjennom årets fire årstider. Mange hundeiere vil nok nikke gjenkjennende til at livet med firbente får frem det beste i oss: kontakt med egen sårbarhet og styrken og kraften i den. I en familie er en hund et kjært samlingspunkt og bindeledd, som et midtpunkt av «fløyel» møter den oss i livets opp- og nedturer - og samler oss, flokken. Den ser og forstår, stiller ikke spørsmål. Det er deres spisskompetanse og slik har de overlevd med mennesket i årtusener. Med særdeles god luktesans og hørsel følger de med når vi tror oss usett, den støtter og trøster og aksepterer oss som vi er. Det handler om betingelsesløs kjærlighet.

Skildringene av Åse og Gulli trekker på mange måter veksler på «Trofast», den store hundeskikkelsen som for alvor ble etablert i Victoria-tiden, en periode med mye sosial uro og engstelse. Trofast-skikkelsen ble populær som et bilde på hundens rolle – å passe på menneskene sine, fordi verden utenfor var farlig og vanskelig å orientere seg i. Kanskje med noen fellestrekk til dagens samfunnssituasjon og en årsak til at så mange har anskaffet hund.

Kunstlivets hunder
Kunstnere har til alle tider vært opptatt av å skildre sitt forhold til hunder. På steinalderens helleristningsfelt i Alta er det risset inn et dyr som trolig er en hund. Som motiv og symbol i kunsten er hundens rolle fremstilt på ulike premisser, men i Vestens kunst finner vi den fra middelalderen av som regel fremstilt som symbol på trofasthet, som den personifiserte troskap. I portretter kan den for eksempel ligge ved en persons føtter eller fang og symbolisere personens trofasthet i ekteskap eller til en avdød ektefelles minne.

Mette Hellenes, Edvard Munch, David Hockney, Olav Ringdal, Per Maning og Håvard Homstvedt, bare for å nevne noen, har noe til felles; en kjærlighet og interesse for hunder som har gitt seg til kjenne i kunstnerskapet. Edvard Munch hadde alltid en eller flere hunder boende hos seg etter at han vendte hjem til Norge - blant annet Bamse, Rolle, Fips og Boy. David Hockney utga for noen år siden en bok med tittelen Dog Days: Sketchbook (2017) og for ikke å glemme Per Manings psykologiske og sterke fotografier av hunden Leo. Likeledes faller meg i hu Erik Pirolts stunt av en hundeutstilling for hunder i Galleri BI-Z i Kristiansand i fjor.

Hunder i fokus – nasjonalt og internasjonalt
For tiden vises det i London en utstilling med tittelen Portraits of Dogs: From Gainsborough to Hockney ved The Wallace Collection, med utstillingskatalogen Faithful and fearless: Portraits of dogs, utgitt for anledningen. I tillegg har nylig tre bøker utkommet med hunder på omslaget; Øyvind Bergs Sommeren med Balder (Oktober 2023), Michel Houellebecqs radikale ungdomsmanifest Holde seg i live (Cappelen Damm 2023), samt Andrés Stoopendaals Dunning-Kruger-effekten (Cappelen Damm 2023). I Matt Haigs bok Det går så bra så (Gyldendal, 2008) fra noen år tilbake, førte til og med labradoren Prince ordet.

En bok jeg trykker til mitt bryst
Mette Hellenes kunstnerskap er preget av originalitet, styrke og selvtillit, så også denne boka. Men den er først og fremst en kjærlighetsbok – en ordløs sådan - for kjærlighet trenger ikke nødvendigvis ord. Kroppsspråk, blikk, tonefall, hengivenhet, samstemthet og nærhet er det som gjelder. Boka er som et billedlig dikt. Det er poesi, det er rått, det er satirisk, humoristisk og sympatisk.