Et rent privilegium

Erik Werenskiold: På fjellet, tegning, antakelig 1893. Til Jonas Lie: Familien på Gilje, København, 1903 [-1904]. Foto: Therese Husby

Gjennom de utstilte skissene kommer vi tett inn på Werenskiolds tankeprosess, men slurvete detaljer forstyrrer den unike og sanselige utstillingsopplevelsen.

Oslo
Nasjonalmuseet
Pop-up-utstillingen: «En familiehistorie i tekst og bilder»
Dato: 15.11.23

Vi tenker ofte på bokillustrasjoner som noe sekundært, noe som supplerer og understøtter en tekst. Men når det gjelder Jonas Lies roman «Familien på Gilje» spørs det om ikke Erik Werenskiolds tegninger har stått seg vel så bra mot tidens tann som teksten selv. Og kanskje er det i dag illustrasjonene som gir oss den mest direkte tilgangen til den gamle fortellingen.

Mens jeg vandret omkring i Nasjonalmuseets lille pop-up-utstilling «En familiehistorie i tekst og bilder», der skisser og forarbeider til dette bokverket ble vist, tenkte jeg på hvordan mange av disse scenene og stemningene som illustreres fortsatt angår oss og har en relevans også i dag. Mye er stemningsskildringer av landskapet; snødekkede trær, en dalside med små stuer og en mektig storgård. Men også i de mellommenneskelige dramaene som kommer frem i tegningene er det ting vi fortsatt kan identifisere oss med.

Erik Werenskiold: Forarbeid til illustrasjon, Jonas Lie: Familien på Gilje, København, 1903 [-1904]. Foto: Dag A. Ivarsøy

Aktiv innlevelse  
Jeg blir, for eksempel, grepet av en serie tegninger, der Werenskiold tilsynelatende ikke har klart å bestemme seg for hvordan han vil skildre en scene. Gjennom ulike skisser og utkast ser vi at han forsøker å leve seg aktivt inn i hvordan det må ha vært. Det er fortellingen om den unge datteren som gråter fortvilet over at hun skal giftes bort til en eldre mann som hun ikke er glad i. I noen skisser ser vi den unge kvinnen ligge i sengen liksom krampaktig i kroppen, mens moren sitter stiv og avmektig ved siden av. Moren kaster en enorm Munch-aktig skygge på veggen som kan ses som et bilde på det skjebnesvangre ved situasjonen. I andre skisser har han latt moren være mer fysisk trøstende. Enkelte tegninger viser at datteren har lagt hodet i morens fang. Dette er eksempel på hvordan vi gjennom de ulike versjonene og utkastene kommer tett inn på Werenskiolds tankeprosesser i forhold til prosjektet.

Irriterende slurv
Studiesalen er et ganske lite rom, noe som ga pop-up-utstillingen et nært og intimt preg. På små bordstaffelier var skisser og tegninger plassert. Det å på denne måten få studere disse tegningene i ro og mak var virkelig et fantastisk privilegium.

Kanskje nettopp fordi jeg opplevde det som nesten høytidelig, irriterte det meg litt at all informasjon om prosjektet var formidlet på slurvete lapper og simple A4-ark. Noen av skissene som ikke var fantes som originaler, var også bare lagt på bordet som dårlige kopier. Dette er selvsagt bare pirk, men djevelen ligger som kjent i detaljene, og vi snakker tross alt om Nasjonalmuseet.

Erik Werenskiold: Erik Werenskiold: Forarbeid til illustrasjon, Jonas Lie: Familien på Gilje, København, 1903 [-1904]. Foto: Dag A. Ivarsøy

En mulighet man ikke bør la gå fra seg
Utstillingen «En familiehistorie i tekst og bilder» kunne bare oppleves to enkeltstående kvelder; den 1. og den 15.11. Men Nasjonalmuseet viser helt frem til 31. mars den større utstillingen «Mitt liv, mitt valg», der flere av de ferdige Gilje-illustrasjonene er utstilt. Og for den som fikk lyst til å få nærmere innblikk i Werenskiolds arbeidsprosess, og studere skissene og forarbeidene, har alle anledning til å bestille tid i studiesalen både individuelt og i gruppe. Dette er en mulighet man absolutt bør benytte seg av!

    Stikkord