AMIFF 2023: – Utenfor flertallets siktlinjer
Arctic Moving Image and Film Festival (AMIFF) er en festival for både konvensjonell og eksperimentell film. Festivalen rommer også flere kunstutstillinger og kunstprosjekter, og i år vises mer kunst enn noensinne.
Festivalen Arctic Moving Image and Film Festival (AMIFF) avholdes for åttende gang i Harstad den 12.–15. oktober. Festivalen åpnes på Harstad kino med visningen Franciska Eliassens prisvinnende film Den siste våren, som ble filmet i Lofoten.
– Det er noe helt spesielt å se kunstfilm på kino, sier festivalsjef Helene Hokland i en telefonsamtale med Kunstavisen.
Hokland er til vanlig kinosjef på Harstad kino. Hun understreker at det er et mål å sette fokus på lokal film, men også å trekke forbindelseslinjer mellom den arktiske regionen og temaer som tilhørighet og utenforskap.
– Jeg syns også det er spennende å trekke festivalformatet inn i kunstverden, med samtaler særlig rundt kunstfilmene. I disse samtalene forstår man hvordan kunstverkene informerer hverandre, sier hun.
Billedkunstner Kjetil Berge er invitert som årets hovedkurator. Han står bak årets tittel og tema, Bend it, Maybe, som setter søkelyset på identitet og tilhørighet. Under Skeivt kulturår i fjor kuraterte Berge gruppeutstillingen Bend it på Atelier Nord i Oslo, i samarbeid med direktør Ida Lykken Ghosh. Til AMIFF 2023 har han invitert med seg to av kunstnerne som stilte ut på Atelier Nord, som en fortsettelse av utstillingens tematikk.
Videokunstner Louisa Minkin viser et retrospektivt filmprogram med verk laget mellom 2008 og 2021. I disse problematiseres internettkultur. Og som årets bestillingsverk, utformer kunstnerkollektivet SASUSU Radio et relasjonelt kunstprosjekt med utgangspunkt i nyere lokal immigrasjonshistorie. Prosjektet tar form av utstillingen Verden ende på Galleri Nord-Norge, med performance, matlaging, te-drikking, radiosendinger og visninger av det pågående filmprosjektet Lille Eelam ved verdens ende. Filmen er en hybrid mellom fiksjon- og dokumentarfilm som utspiller seg i Vardø, og forteller om en tid da øykommunen bestod av 10% eelam-tamilere.
– Det som interesserer meg med kunstnerne er at de jobber med temaer og problematikker som er utenfor flertallets siktlinjer. Som, for eksempel, konstruerte identiteter på nett i Louisa Minkins tilfelle, og en multietnisk vinkling på en spesifikk gruppe immigranter i Norge i arbeidet til SASUSU Radio, sier Berge.
Kunst og samtaler på agendaen
Både Berge, Minkin og SASUSU Radio stiller til paneldiskusjon på Galleri Nord-Norge sammen med journalist og aktivist Dávvet Bruun-Solbakk. Samtalen er moderert av Hanne Hammer Stien, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet, og dreier seg rundt årets festivaltema. Gjennom denne og andre kunstnersamtaler, men også daglige morgenseminarer på Castello festivalsenter, får publikum og deltakere flere muligheter til å møtes og snakke om festivalprogrammet.
Flere kjente billedkunstnere er oppført på programmet, blant andre Damir Avdagić med videoverket Prolazi izmedju 1980-2021, som er Tromsø Kunstforenings kandidat til Artists' Film International 2023. Kuratorkollektivet HÆRK inntar Harstad bibliotek med et spesiallaget «videoartotek». I et hotellrom på Clarion Collection Hotel Arcticus setter kritiker og fungerende kunstnerisk leder på UKS, Live Drønen, sammen en kunstinstallasjon av Beth von Undall og Sue de Beer. Installasjonen følges opp med en samtale på Harstad kino.
Kinoprogrammet er utformet i samarbeid med en rekke aktører fra kunstverden. Blant disse er studenter fra Filmkunstskolen i Kabelvåg (FiK), leder av Tromsø Kunstforening, Camilla Fagerli, Atelier Nord-direktør Ida Lykken Ghosh, og Hanan Benammar og Brynjar Bjerkem fra Transcultural Arts Production (TrAP) – sistnevnte med sin omreisende filmserie Tidløs reise.
Det vises også sjangerfilmer som skrekkfilm fra Grønland om mytiske vesener, en dokumentar om Ola, en mann med utviklingshemming, og folkefavoritter som Bend it Like Beckham, Frost, og Ellos eatno/La elva leve.