Portalen på Torshov
Omslagsfoto fra Mirjam Sorge Folkvords bok Bygården. Historier om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk.
Bygården er en vakker og viktig bok som forteller om drømmer, virkelighet og hvilke konsekvenser norsk boligpolitikk har og har hatt. Boka, som spenner over hele følelsesregisteret, tar helt konkret for seg folk som har havnet utenfor boligmarkedet og folk som er innenfor.
Mirjam Sorge Folkvord
Bygården. Historier om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk
Fotograf: Brian Cliff Olguin
Forlaget Manifest, 2021
I 2012 var jeg selv på utallige visninger og endte til slutt opp i Edvard Griegs allé på Søndre Åsen. På vei til visning tok jeg bussen gjennom akkurat denne bygården som nå har fått seg sin helt egen bok. Edvard Griegs allé er en kort gate på Torshov i Oslo som ender i en buet portal, derav navnet Portalgården.
Portalgården, som hadde vært i kommunens eie i nesten 100 år fremsto som noe medtatt da den i 2014 ble besluttet solgt til private kjøpere etter hvert som leiekontraktene gikk ut.
Fra side 8-9 i boken: Portalgården sett fra Agathe Grøndahls gate. I 2016 fant det nyetablerte sameiet ut at veien som går tvers gjennom portalen er regulert som privat vei. Etter at de sa ifra til kommunen om dette sluttet bussen å kjøre gjennom bygget. Foto: Brian Cliff Olguin.
Stor forskjell på fattig og rik
Det er på Finn.no det hele starter når det plutselig legges ut syv leiligheter priset langt under markedspris. Forfatter Mirjam Sorge Folkvord og fotograf Brian Cliff Olguin tar turen en sen høstettermiddag for å se det som må være for godt til å være sant. Sorge Folkvord og Cliff Olguin ender ikke opp med noe leilighetskjøp på postnummer 0479, men denne høstkvelden starter en nysgjerrighet på hvem det er som allerede bor her. Hvorfor er det akkurat her så stor forskjell på fattig og rik – og hvordan er vi kommet dit at dette speiles så eksplisitt som i boligen på Søndre Åsen? Fort viser det seg at nabolagets transformasjon bare er den siste av en lang rekke hendelser.
Naboskap over tid
Det starter med historien om Kåre. Kåre har bodd i den samme leiligheten i 78 år. Han lengter tilbake til tiden da kong Haakon regjerte. I boka får vi se bilder av Kåre fra kjøkkenbordet, og det er som å vende tilbake til en svunnen tid. På side 31 kan vi se Kåres middag: kjøttboller med poteter og surkål. Kåre foretrekker Fjordland. Kåre sine observasjoner av hva som har skjedd i bygården i hans levetid er på mange måter en forenklet versjon av vår boligpolitikk og historie.
Fra side 22-23 i boken: Stueveggen hjemme hos Kåre er fylt med alt fra notater til gamle bilder og klokker. Foto: Brian Cliff Olguin.
Boligmarkedet som en ulikhetsmaskin
I Bygården blir leseren, blant annet, kjent med Kåre, Magne, Warsame og Trond. Det med å sette navn og levd liv inn for å forklare hvordan boligmarkedet og nabolaget har endret seg over tid er strålende gjort. Ved hjelp av de personlige portrettene evner Bygården å sy sammen historier fra både fortid og fremtid der hver fortelling blir sin gruppes representant. Historiene er elegant satt sammen og leseren kan lett forestille seg hvilket materiale og research som ligger bak. Det er med en vakker respekt for livet at forfatter og fotograf har valgt å komme tett på livets – til tider – brutale hendelser.
Fra side 130-131 i boken: Lørdag formiddag i leiligheten Helge fikk tildelt etter at leiekontrakten hans i kvartal 6 ikke ble fornyet. Foto: Brian Cliff Olguin.
Et Norge i miniatyr
Boka Bygården gir på mange måter et tverrsnitt av en hvilken som helst bygård, men det som utmerker fremstillingen i boka er at den blottstiller hele det sosiale spennet. Et Norge i miniatyr. Bygården har rosa permer og et innhold som står til gull.
Først og fremst antyder Bygården at det er på tide å fokusere på hvordan boligpolitikken gjennomføres, slik at vi ikke stadig opprettholder økte forskjeller. Jeg anbefaler varmt å lese Bygården – et imponerende stykke historiefortelling takket være forfatternes innledende boligsøk på Finn.no og en nysgjerrighet på hvilke liv som leves.
