Paul Cézannes atelier i Aix-en-Provence

Bilde på forsiden: Paul Cézannes atelier i Aix-en-Provence som han bygget som et arbeidssted i 1902. Foto: Kjersti Sissener.

Atelieret åpnet som museum i 1954 takket være en innsamlingsaksjon ledet av den kjente, New York-baserte Cézanne-forskeren John Rewald (1912-1994). Det gir en underlig følelse av magi å gå gjennom den store treporten i muren og se den okerfargede atelierbygningen med blå-grønne vinduer og lakserøde vinduslemmer, en bygning omgitt av vridde gamle trær med massive grener. Det hele akkompagnert av fuglekvitter. Det er som om vi kan skimte at Cézanne lener seg ut av ateliervinduet eller står og snakker med yndlingsoliventreet sitt.  ”.. det kjenner min livshistorie og gir meg gode råd”, uttalte Cézanne i 1906.

Når vi går opp trappen til andre etasje, kan vi gå inn i atelieret der øyenvitner fortalte at det i sin tid var temmelig rotete, ofte kaotisk - med frukt, gjenstander og lerreter plassert om hverandre. Her skapte Cézanne maleriene som henger i de store kunstmuseene verden rundt. Noe av det første en legger merke til er tre kjeveløse hodeskaller med store, tomme øyehuler som er plassert på en lav hylle.

Cézannes motiver
Atelieret ble bygget i løpet av 10 måneder og var både et privat arbeidssted og oppbevaringssted for hans verker. Cézanne gikk daglig de 1.5 km fra leiligheten i byen grytidlig om morgen. Han malte inne før lunsj og gjerne ute om ettermiddagen. Den syv mål store tomten var en landbrukseiendom, og ligger i en sydvendt bakke med oliven- og fikentrær, og grenser til Verdon-kanalen, som ble bygget i 1875 for å frakte drikkevann til Aix. Fra nordsiden av huset leder en bratt sti - ca. 15 minutters gange - til toppen av åsryggen, der det er utsikt til Mont Sainte-Victoire. Hit gikk han ofte for å male.

Atelieret er lyst, luftig og kvadratisk med ca. 7 x 7 meter brede vegger uten vinduer mot øst og vest. Høyden under taket er 4 m. Gjennom sydvendte vinduer var det vid utsikt mot landsbyen med sin mektige middelalderkatedral, Saint-Sauveur. I dag er utsikten delvis skjult av tett løvverk. Etoile-fjellene sees i horisonten. Et høyt og bredt nordvendt vindu med jernsprosser vender tett mot den skyggefulle, bratte oppoverbakken med krokete trær. I atelieret kunne Cézanne dreie staffeliet og blikket og se ut på et bredt, lysfylt landskapspanorama, rundt seg på et interiør med en samling nøye utvalgte og kombinerte gjenstander – eller ut på skyggefull, kraftig vegetasjon som vokste tett inntil husveggen. Den ofte portretterte gartneren, Vallier, var i arbeid i hagen. Dette var typiske motivtyper for ham.

I atelieret malte Cézanne i tillegg store figurkomposisjoner med grupper av avkledde, abstraherte kvinner under høye trær, ofte i nærheten av vann, basert på minner, og malt med hensikt for å utforske geometri, linjer, samspill mellom former og farger. Les Grandes Baigneuses-maleriene har så stort format at det ikke var plass til å bære de oppspente kunstverkene ned trappen til første etasje. I nordveggen i atelieret er det derfor skåret ut en vertikal, lang åpning som er stor nok til å skyve maleriene gjennom - ut på baksiden og ut i verden. 

Det er satt opp flere plakater i hagen med aktiviteter for barn. Dette er en tidslinje om Cézannes liv. Foto: Kjersti Sissener.  

Gjenstandene
I atelieret står en rekke gjenstander som Cézanne eide og samlet på, studerte og ofte skildret gjennom et langt kunstnerliv. Her sees for eksempel den kinesiske blådekorerte ingefærkrukken, den stående hvite putti-figuren, fruktfatet med stett som ofte ble skildret fylt med epler, en grønn krukke som han gjerne fremstilte som blomstervase, et tomt vinglass, en flik av et blomstret teppe, den blå glassflasken, stoler, kommode, en modell av en skulptur av Michelangelo, en hvit duk, krittpipen fra motiver med kortspillere og det malte bordet med sarg. Cézanne inkluderte, som vi vet i ettertid, for eksempel putti-figuren i ca. 10 malerier og akvareller, den grønne krukken i 22 malerier og akvareller, hodeskallene i 10 arbeider og ingefærkrukken i 14 malerier og akvareller. Cézanne foretok bevisste valg med kombinasjonene av gjenstandene.

Den siste dagen
Cézanne fikk nyte atelieret og omgivelsene i bare fire år. En stormfull ettermiddag med mye regn i oktober i 1906 malte 67-åringen utendørs. Cézanne brukte gartnerens arbeidsskjul som motiv. Han nektet å slutte å male. Han sank sammen før han ble fraktet ned til leiligheten i Aix der han døde av lungebetennelse få dager senere. Vi kan i dag tenke på hvordan Cézanne snakket med oliventreet og sannsynligvis gjenstandene, utsikten og fjellene, oppsøke bildene hans i kunstmuseene og glede oss over dem. Et besøk i det uforandrede atelieret med gjenstandene han etterlot, gir opplevelsen av å komme ham nærmere som person. Der henger frakken hans fremdeles.

Adresse: Atelier de Cézanne, 9 Av. Paul Cézanne, 13100 Aix-en-Provence, Frankrike.

https://www.cezanne-en-provence.com/en/the-cezanne-sites/atelier-de-cezanne/

Relaterte artikler i Kunstavisen 

Anne Vira Figenschou. Matisse og Picasso – venner og rivaler.

Anne Vira Figenschou. Den moderne kunstens far. Paul Cezanne.

Simen K. Nielsen: Med tvilen som tema – En kort innføring i Paul Cezanne