Om aliens og sangfugler

OSLO
Øyvind Novak Jenssen
UT I VÅR SKOG: alien lover
Ananda Serné
Liquid Whistle
Norsk Billedhoggerforening
Står til 15. januar

Billedhoggerforeningen avslutter året med en tur i skogen. Idet du kommer inn i foajeen i foreningens fornemme villa på Carl Berners plass møtes du av et fuglebad, utformet i keramikk og grovt tilhogd treverk. Fuglebadet er en skulptur av Øyvind Novak Jenssen, og binder to nyåpnede utstillinger sammen – i både materiell og metaforisk betydning. Vi skal nemlig ut i naturen og opp i trærne, blant fugler og nedfallsfrukt.

Ananda Sernés oppstilling av småskulpturer, fotografi og et tekstilarbeid i utstillingen Liquid Whistle – til høyre når du kommer inn – stiller det relevante spørsmålet om hva sangfugler drømmer om. Tar du til venstre vil du vandre inn i det mildt sagt særegne, idiosynkratiske treverksuniverset til Jenssen. Hans UT I VÅR SKOG: alien lover holder opp en rekke fabuleringer i robust håndverk og naturnære prosesser, med en smått absurd og surrealistisk overbygning.

Julekalender
De til nå relativt uskrevne bladene Serné og Jenssen deler huset mellom seg i to utstillinger som strengt tatt ikke har annet til felles enn forbindelsen til et naturlig landskap. Sernés organisering av enkeltverk er strøken og nærmest minimalistisk mens Jenssen tolker sitt naturbilde gjennom å fylle rommet med en labyrintisk og intuitiv, prosessbasert installasjon som danner sitt eget forundringslandskap.

Jenssens rom er ifølge den vedlagte utstillingsteksten både en «kulisse og en julekalender». Nå vet ikke jeg om UT I VÅR SKOG: alien lover er ment å komme opp med en overraskelse om dagen utover i desember – annet enn at prosjektet visstnok også flyter over i Jenssens oppdateringer på Instagram. Men muligheter for å dukke ned i små og større pussigheter og materielle refleksjoner over forbruk og bærekraft finnes i rikt monn – fra skulpturelle veggobjekter laget av tørkede rester fra ciderproduksjon til grantrestammer fra Trysil, knekt av snøens vekt i like vinkler; et tørkeskap i rupanel av furu; og fermenterte og tørkede epler i alle tenkelige og utenkelige former. Som for eksempel gardiner av epleskrell. Eller som små runde vesener som titter ut fra runde hull i tørkeskapets vegger.

Munn fra det ytre rom
Det sammenbindende elementet for dette oppkommet av råvaresanking og -behandling og fantasifullt snekkeri er en kort, liten video hvor utstillingstittelens «alien» kommer til syne som en munn fra det ytre rom. Munnvesenet later til å være lite imponert over menneskenes teknologiske bragder som bidrar til å ruinere vårt naturlige livsgrunnlag. Det kan man saktens bifalle. Som utstillingens lim derimot oppleves munnens insisterende dom over oss jordboende dårer ikke like presserende nødvendig. Jenssens funderinger og fabulerende omgang med hammer, tollekniv og sag er evig nok til å sette i sving resonnementer både om de organiske prosessenes komplekse virke og vårt etiske ansvar for nevnte livsgrunnlag.

Serné tar på sin side naturen med til sengs. Hennes Liquid Whistle, eller «flytende plystring», vever på mer lavmælt vis sammen søvnløshetens problem med nevrobiologi og fuglesang. Et stort tekstilarbeid som fremstiller en sebrafink henger fra taket. Arbeidet er laget av kunstnerens brukte sengetøy og erfares som et dokument over insomniens svøpe. Den vesle fuglen går igjen i et fotografi, lavt montert ved gulvet, og som silketrykk i tre lekkert utførte «fuglekasser». En lysbildeprojektor tikker og går – stort sett med blanke bilder mot veggen, avbrutt av fotografier av en kvinne som plystrer. Langs veggene ligger og henger slangeliknende glassformer, skulpturelle framstillinger av grafiske nedtegnelser av fuglesang.

Å sove på det
At naturens lyder, som mye annet som gis oss fra naturen, kan ha positiv effekt på mang en lidelse tør være kjent. Kanskje kan fuglene gi oss råd – Sernés utgangspunkt her er at sangfugler visstnok øver på melodier i søvne, og at dette kanskje er overførbart også til oss mennesker. «Å sove på det» er jo et kjent råd som kan lette på grublingen over både strømregningen og skrivesperren – selv om det logisk nok ikke vil ha samme effekt på søvnløsheten, da.

Serné kommer kanskje ikke til bunns i problemets medisinske og psykologiske beskaffenhet med sitt visuelt elegante arrangement. I sin varsomme og lyst musikalske form åpner den «flytende plystringen» likevel for funderinger om selvhjelp det går an å ta med seg hjem til eget rede. Det er tross alt ikke for ingenting at «mental health» kommer opp blant de første alternativene på Google når du søker på «bird song».