Nytt verk av Guttorm Nordø til Oslo

Kunstner Guttorm Nordø har brukt en rekke forskjellige teknikker på sitt nye verk «Duck and Cover» til Rosenkrantz’ gate 14. Foto: May-Irene Aasen

Kunstner Guttorm Nordø (f. 1960) har laget et nytt utendørs verk, der han, blant annet, tar i bruk egenproduserte, originale sjablonger fra 1983. I løpet av utstillingens forløp vil sjablongmotivene fylle førti år.

I et nytt verk til en utendørs vegg i Oslo retter kunstner Guttorm Nordø oppmerksomheten mot atomtrusselens nye aktualitet. Utstillingen «Duck and Cover» er kuratert av Kulturbyrået Mesén og åpner torsdag 1. september.

–Tittelen «Duck and Cover» er tatt fra en utrolig fjern og skremmende amerikansk opplysningsfilm med samme tittel fra 1952. Filmen instruerer borgerne i hva de må gjøre når atombombene faller over USA – det dreier seg om nifse TV-bilder, som samtidig har et lett komisk skjær. Med ett føltes temaet sørgelig aktuelt i vår tid også: trusselen er tilbake for fullt, sier Nordø til Kunstavisen.

Nordø har gjennom sitt lange virke vært både høyt og lavt i kunstfeltet, og har arbeidet i en rekke forskjellige uttrykksformer. Før han søkte seg inn på kunstakademiet i Trondheim i 1983 var han aktiv innen både musikk, litteratur og gatekunst. Gjennom sitt virke har han arbeidet med tegning, maleri, collage, tekst og Mail Art. Han har også vært aktiv innen musikk og litteratur, og mellom 1985–2006 ga han ut kunst- og litteraturtidsskriftet El Djarida, med Mail Art-bidrag fra hele verden.

Podcasten «Maksimalisten» ble laget i forbindelse med utstillingen. Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke og kunstner Guttorm Nordø diskuterer Nordøs inngang i kunstverden på 1980-tallet og hvordan han har navigert seg gjennom den siden den gang. Foto: Kulturbyrået Mesén.

Produsent og kurator Vibeke Christensen forteller at hun tidligere har arbeidet med Nordø, da hun arrangerte festivalen H2O langs Akerselva i 1998.

–Festivalen inneholdt ulike band, foredrag og kunst om vann og miljøet vårt. Guttorm Nordø var en av de vi inviterte inn i tillegg til, blant andre, Fin Serck Hanssen. Guttorm fikk tilsendt kunst per brev fra hele verden og viste sitt Mail Art prosjekt under festivalen, sier hun.

I nyere tid kuraterte Christensen et offentlig kunstprosjekt på Fornebu med ulike gatekunstnere, og Nordøs navn dukket opp på nytt.

–Da fikk jeg forståelsen for at gatekunstmiljøet hadde stor respekt for Guttorm Nordø. Han var jo en av de første i Trondheim på 1980 tallet til å ulovlig ta i bruk billboards og andre flater for å lage kunst i det offentlige rommet. Guttorm jobbet med Street Art før det var et begrep i Norge, sier Christensen.

Det aktuelle verket til Rosenkrantz gate er seks meter bredt og er laget på aluminiumsplater med vinkelsliper, stålbørster og spraymaling. Det skal stå i omtrent ett år. Noen av sjablongene som er brukt ble produsert allerede i 1983, og vil altså feire førti år i 2023.

–Det er tilfredsstillende å kjenne på at man står inne i en førtiårig, stadig pågående prosess, sier Nordø.

På spørsmål om hva han tenker om billedkunstfeltet før og nå, svarer Nordø i kjent stil spøkefullt, men med en alvorlig undertone.

–Tja, hva vet vel jeg, som alltid har vært en outsider i kunstmiljøet? Den mest åpenbare forskjellen på før og nå, er utvilsomt at det nå er uhorvelig mange flere kunstnere enn det var før, en mangedobling! Men jeg har uansett aldri vært i takt med samtiden, så det føles vanskelig å si noen «samtidskunstsannhetsord». Det kunne derimot vært fristende å si en masse stygt om billedkunstfeltet og kunstmiljøene; om manglende sjenerøsitet og hjelpsomhet; om spisse albuer, egoisme og jakt etter makt og innflytelse; om etterplapring og nymoralisme, men, nei, jeg lar det heller stå usagt. De fleste kunstnere er vel ganske seriøse og hardtarbeidende.

Noen av sjablongene i verket er fra 1983 og runder 40 år i 2023. Foto: May-Irene Aasen.  

Veggen i Rosenkrantz’ gate 14 er forbeholdt kunst som bidrar til å fremme ytringsfrihet og offentlig debatt. Arenaen fokuserer spesielt på å løfte fram temaer som kjønn, klasse og etnisitet. Christensen mener at Nordø er en representant for de som går sine egne veier, og trekker fram oppblomstringen av aksjonistisk kunst i dag, kunst som har likhetstrekk med hans produksjon.

–Nordø har greid det kunststykket å skape et levebrød av sin kunst i mer enn 40 år, uten å gjøre de «riktige» tingene. Det er et kunststykke i seg selv. Han sitter på verdifulle refleksjoner om det å være «innenfor» og «utenfor» kunstfeltet. Når han nå stiller ut i offentlig rom i Rosenkrantz gate, så er ringen på en måte sluttet. Han er samtidig samfunnsaktuell i sitt nye verk. Et verk som har et politisk budskap, samtidig som det har dype røtter i både gatekunsten og billedkunsten, avslutter Vibeke Christensen.

 

Det gjøres oppmerksom på at nyansatt journalist i Kunstavisen, Tiril Flom, er i et arbeidsforhold i Mesén til og med uke 35, 2022.

    Stikkord