Nye planer for Nasjonalgalleriets fremtid
Nasjonalgalleriets fasade, Universitetsgata 13, Oslo. Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet.
Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet har fått ansvar for å lede og finansiere arbeidet med en mulighetsstudie for Nasjonalgalleriet. Onsdag 26. januar ble del 2 av mulighetsstudien overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen. Del 1 ble overbrakt daværende kulturminister Abid Q. Raja 24. september 2020.
På oppdrag fra Kulturdepartementet og daværende kulturminister Trine Skei Grande, startet Martin Eia-Revheim, prosjektleder i Sparebankstiftelsen DNB arbeidet i 2019.
Konseptets hovedidé handler først og fremst om hvilken felles kraft som kan utløses når museer samles rundt ulike samarbeid. Effekten vil over tid kunne få stor betydning – til glede for publikum både på Nasjonalgalleriet og i alle andre samarbeidende museer, sier prosjektleder Martin Eia-Revheim.
«Nye historier»
Rapporten presenterer forslag til konsept, organisering, finansiering og drift. Konseptforslaget kalles «Nye historier». https://www.mynewsdesk.com/no/nasjonalmuseet/documents/nasjonalgalleriet-nye-historier-dot-pdf-418847. Her foreslås det å gjøre Nasjonalgalleriet til en felles ressurs på tvers av landets museer, hvor fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter og frembringe perspektiver som når utover enkeltinstitusjonene.
Forslaget vil åpne Nasjonalgalleriet for nye former for samarbeid på tvers av institusjoner og fagtradisjoner. Publikum skal få muligheten til å oppleve utstillinger, foredrag, aktiviteter og andre tilbud, som på ulike måter reflekterer perspektiver som fellesskap, historie og identitet. Det vil være mulig med en åpen serverings- og møteplass i midten av bygningen, med direkte kontakt til Tullinløkka og mulighet for uteservering.
Nasjonalgalleriets fasade, Universitetsgata 13, Oslo. Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet.
Uavhengig stiftelse
I rapporten foreslås det at Nasjonalmuseet innlemmer Nasjonalgalleriet som en naturlig del av museets samfunnsoppdrag og samling.
Nasjonalgalleriet ble bygget som det første kunstmuseet i Norge og hører uløselig til Nasjonalmuseets historie, virke og samling. Det er viktig for oss å finne en modell for hvordan Nasjonalgalleriet kan inngå som en del av vårt oppdrag i fremtiden, levende og fylt med innhold. I tillegg kan man nærmest si at bygget i seg selv hører hjemme i museets samling og dermed bør innlemmes i den, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.
Videre anbefales det å etablere en uavhengig stiftelse som får ansvar for rehabiliteringen, og har som formål å eie og drive Nasjonalgalleriet som arena for kunstformidling og samarbeid mellom ulike museer og andre kulturaktører. I modellen som er skissert, foreslås det at Sparebankstiftelsen DNB tilfører 130 millioner kroner til den nye stiftelsen til rehabilitering av bygget.
Nasjonalgalleriet er blant landets viktigste bygninger, oppført som det første kunstmuseet i Norge. Den opprinnelige bygningen, som sto klar i 1881, ble finansiert av Christiania Sparebank, som var forløperen til Sparebankstiftelsen DNB. Derfor har vi en spesiell interesse for sikre museet for fremtidige generasjoner, sier André Støylen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB.
Samarbeid og forskning
Rapporten som ble overlevert kulturminister Trettebergstuen i forrige uke, bygger videre på analysen av ulike interessenters forslag til etterbruk, gjort i del 1, hvor et bredt utvalg av aktører i kunst- og kulturfeltet har bidratt. Flere av informantene pekte på behovet for en tverrfaglig samarbeidsarena for læring og formidling av innhold, som ikke vil være mulig eller naturlig innenfor rammene av hver enkelt institusjon. Rapporten se også an til føringer og anbefalinger i den nye museumsmeldingen, hvor behovet for mer samarbeid og forskning er spesielt vektlagt.
Det nye Nasjonalmuseet vil vise museets samling på nytt og spennende vis. Vi ser derfor for oss at Nasjonalgalleriet vil være et riktig sted for samarbeid og programfellesskap mellom landets museer, og slik vil videreutvikle fortellingen om Norge, sier Nasjonalmuseets styreleder Maria Moræus Hanssen.
FAKTA
Om sparebankstiftelsen DNB
Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse med et todelt formål: Å ivareta sparebanktradisjonen med å gi bidrag til allmenn nytte, og å være langsiktig eier i DNB. Stiftelsen eier 8,4 % i DNB, og utbyttet fra disse aksjene finansierer stiftelsens samfunnsnyttige innsats. Sparebankstiftelsen DNB er den største av Norges 33 sparebankstiftelser. Andre sparebankstiftelser dekker andre geografiske områder.
Sparebankstiftelsen DNB ble opprettet av Gjensidige NOR Sparebank i 2002, og har siden starten bidratt med over syv milliarder kroner til allmennyttige formål.
For å gjenspeile hvor kapitalen er bygget opp, prioriterer Sparebankstiftelsen DNB tiltak i det geografiske området som i sin tid var Sparebankstiftelsen NORs kjerneomårde, Østfold, Akershus, Buskerud, Oslo, Oppland, Vestfold og Telemark, samt Ringsaker kommune. Videre gir stiftelsen støtte til nasjonale tiltak, bidrar med kunst til norske museer, og med strykeinstrumenter til ledende norske musikere. Stiftelsen driver kulturhuset Sentralen i gamle Christiania Sparebank i Øvre Slottsgate 3. I 20165 opprettet stiftelsen Amediastiftelsen, som eier mediekonsernet Amedia.
«Vi utløser gode krefter» er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å bidra til et samfunn med aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, deltakelse og tilhørighet for barn og unge.
Om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022. Nasjonalmuseet er slått sammen av de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Samlingen teller rundt 400.000 gjenstander, og dekker områdene kunst, arkitektur og design.
Det nye bygget blir på rett under 55.000 m2 (bruttoareal). 13.000 m2 er viet faste og skiftende utst utstillinger. Det er betydelig mer enn museets tidligere visningssteder til sammen, og mer enn i museer som Rijksmuseum og Guggenheim Bilbao.
Det nye Nasjonalmuseet er tegnet av arkitekt Klaus Schuwerk og bygget av Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet. Museet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, som innebærer strenge miljøforpliktelser. Bygget skal blant annet tilfredsstille et energinivå tilsvarende passivhus.
