Naturens gang

Oslo
Fotogalleriet
Vårutstillingen 2022
Arrangert av Forbundet Frie Fotografer.
Kuratert av Marianne Bjørnmyr, Sofie Amalie Klougart, og Bjørn-Henrik Lybeck
Medvirkende: Einar Mølmann Fuglem, Marte Gunnufsen, Daniel Vincent Hansen, Klara Sofie Ludvigsen, Mario de la Ossa, Ethan Rafal, Ulla Schildt, Birgitte Sigmundstad, Marie Sjøvold, Jessica Williams og Verena Winkelmann.
Utstillingen Står til 26. juni

Helt siden 1976 har Forbundet Frie Fotografer invitert til Vårutstillingen, og siden 1988 har utstillingen blitt vist på Fotogalleriet i Oslo. Juryen, som i år består av Marianne Bjørnmyr, Sofie Amalie Klougart og Bjørn-Henrik Lybeck, er nominert av forbundets medlemmer. Deres oppgave er å velge fotografer som viser ulike tendenser innen kamerabasert kunst ut ifra innsendt materiale. Til årets utgave valgte de elleve fotografer og delte arbeidene inn i forannevnte tre temaer. Her ser vi etablerte navn som Verena Winkelmann og Birgitte Sigmundstad i dialog med nye navn som Einar Mølmann Fuglem og Mario de la Ossa - begge fremdeles kunststudenter.

Natur, performance og science fiction
Under overskriften Natur viser Klara Sofie Ludvigsen mørkeromseksperimenter. Som Bein 1 & 2 der Ludvigsen har brukt fiskebein som fotografisk negativ, og på den måten skapt et forstørret fotogram. Hun har også malt fremkallingsveske på et fotopapir i verket Teltduk. I samme kategori er også den unge studenten Einar Mølmann Fuglem inkludert. I fire selvportretter ser det ut som han tar en dyp innånding. Breathing Exercise ønsker å kommentere på ‘fotografiets rolle i samfunnets stadig mer fremtredende jakt på selvoptimalisering‘.

I det performative, presist beskrevet i katalogen av musikkviter Hild Borchgrevink som ‘et såpestykke som glipper ut av hendene til enhver som forsøker å sirkle det inn,’ studerer Marte Gunnufsen i videoverket Water Music likhetstrekkene mellom svømmehaller og kirkerom. Hun tar utgangspunkt i Händels orkestersuite med samme tittel. Musikken fra filmen akkompagnerer Verena Winkelmanns vegg med selvportretter som grundig utforsker fotografens egen kropp. Her er også Birgitte Sigmundstad og hennes film Hva vi snakker om når vi snakker om krigen plassert. Kunstneren har fulgt en niendeklasse ved en Oslo-skole det semesteret de lærte om annen verdenskrig. Verket har fått sitt eget rom, noe som fungerer godt. Sigmundstad vant også årets BKHs fotokunstpris, prisen som tildeles det verket som anses som mest betydningsfullt ved hver vårutstilling.

Jessica Williams bidrar med arbeidet Reimagining the Data Center as Mycelium under Science Fiction temaet. Her har Williams inkludert et VR-verk i bakgården, som sammen bildene og boken i galleriet, tar for seg komplekse, gigantiske nettverk. Hun ønsker å reflektere over menneskets forhold til, blant annet, forbruk og teknologi. I samme tema er Ethan Rafael sitt prosjekt The Evening Pink. Han viser fotografier fra landskap kjent fra westernfilmer, nå ødelagt av klimaforandringer. Daniel Vincent Hansens serie A Perfect Flower viser blomsteroppsatser fotografert med infrarødt kamera, og Mario de la Ossas fotografier med tittel Amor Fati, sistnevnte ment som en kommentar til vår digitale hverdag.

Et større rom
Egentlig kunne hele utstillingen hatt overskriften «Natur» og med fordel inkludert færre kunstnere, som heller kunne vist lengre serier. Galleriet kjennes for lite til å huse elleve ulike uttrykk. Tidligere år, da Vårutstillingen kun har vist verk av seks eller sju kunstnere, har fungert bedre. Det har gitt en større konsentrasjon og innblikk i hvert enkelt kunstnerskap. I årets utgave kjennes det også som om det samme poenget rundt mediet er gjentatt hos flere – dette kunne man unngått ved en smalere selektering. Med det sagt, forbundet gjør en hederlig innsats hvert år ved å organisere denne generøse mønstringen av kontemporær kamerabasert kunst.

Flere generasjoner
Inkluderingen av fotografistudenter i Vårutstillingen er også en interessant mulighet som kunne utforskes videre. Som for eksempel gjennom en større generasjonsutstilling på Nasjonalmuseet, når de endelig åpner dørene. Deres samling ble større under pandemien. Med innkjøp av verk fra, blant andre, Morten Andenæs, Ingrid Eggen og Linn Pedersen. En slik generasjonssamling må ikke være hentet fra samlingen heller, MoMA i New York har over flere tiår arrangert utstillingsserien New Photography. Her vises nye tendenser og utvikling innen samtidsfotografiet, og det stilles ut verk som ikke er en del av museets samling. Men, mens vi venter på et slikt grundig dypdykk i norsk kamerabasert kunst, er det godt at Vårutstillingen finnes.