Et urealisert kunstprosjekt og en smadret drøm

Det utbombede Antonov An-225 Mriya på Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv. Foto: KCSA, Oleksii Samsonov / Wikimedia

Ett av de første pressefotoene i den etter hvert uendelige rekken av rystende bilder fra krigen i Ukraina, var av vraket av et digert fly. Mriya, eller mer presist Antonov An-225 Mriya, var inntil 27. februar i år verdens største fraktfly, 84 meter langt, med et vingespenn på nesten nitti meter og en lastekapasitet på 640 tonn. Da russiske styrker i krigens innledende fase prøvde å innta Kyiv ble Hostomel-flyplassen, Mriyas hjemmebase utenfor den ukrainske hovedstaden, bombet – og Mriya ødelagt. Bildet av det totalskadde flyet ga en ekstra dimensjon til hendelsene, ikke minst med tanke på dets navn: Mriya betyr, talende nok for sammenhengen, «drøm» på ukrainsk.

Dette er kjent for de fleste, etter at fotografiet ble gjengitt i pressen verden over de siste dagene i februar. Det som nok er mindre kjent, er at Antonov An-225 Mriya var tiltenkt en rolle på den 58. Veneziabiennalen (2019), som utgangspunkt og materiale for prosjektet Skyggen av en drøm, eventuelt Skyggen av Drøm (engelsk The Shadow of Dream) av kunstnerkollektivet Open Group. Det planlagte arbeidet besto av en åpen invitasjon til alle ukrainske kunstnere til å bli registrert i en harddisk som deretter skulle bli fraktet i Mriyas buk tur-retur Venezia. Den digre maskinen skulle lette fra Hostomel i morgentimene 9. mai 2019 i retning Italia. Idet biennalen offisielt åpnet skulle Mriya ankomme i lav høyde over Venezialagunen, og på slaget klokka 12 kaste sin skygge over Giardini-området – biennalens hjerte og nervesenter – for deretter å returnere til basen.

Skyggen av en drøm ble aldri gjennomført. Prosjektet har likevel kunstnerisk mening og innhold i massevis. Det skriver seg inn i en lang rekke ikke-realiserte – og ikke-realiserbare – kunstneriske prosjekter i moderne tid, fra Vladimir Tatlins 400 meter høye ståltårn Monument til den tredje Internasjonale i 1917 til Chris Burdens forslag om to replikaer av Titanic som skulle rotere hengende fra vaiere rundt Eiffeltårnet i Paris (Another World, 1993).

Skyggen av en drøm handlet opprinnelig om å reflektere ukrainske kunstneres ønske om å inkluderes i en større kunstverden. Det var nok ganske sikkert også et ønske om å trolle litt, bokstavelig talt over hodene på den eksklusive og ekskluderende internasjonale kunsteliten. Sett med ettertidens blikk fremstår Skyggen av en drøm mest av alt både dystopisk og profetisk, slik skyggene fra Ukrainas sletter nå rekker over verden. Open Group sa det slik i sitt manifest i anledning prosjektet i 2019: […] as a reminder of those who were excluded, half-manifested, or even could not dream, we decided to cast a shadow on the Giardini della Biennale to remind us of all those other shadows that fall.

    Stikkord