Intervju med Munch-ekspertene Morten Zondag og Magne Bruteig Munch-utstilling og boklansering på Geilo

Da kunsthistoriker Morten Zondag begynte som Pål Gundersens rådgiver i 2014, oppfordret han Gundersen til å oppgradere Munch-delen av samlingen litt etter litt.

Hvorfor ga du ham dette rådet? Hvorfor ikke kjøpe alt med samme, Morten?
Ja, det er flere grunner til det, for det første så jeg ikke noe poeng i å ha flest mulig trykk, dvs. å samle fra A til Å. I stedet la jeg vekt på at kvaliteten på hvert enkelt verk i samlingen skulle være best mulig. Samtidig er det vanskelig å si hvordan en slik samling vil utvikle seg, da dette dreier seg om såpass unike og sjeldne verk at man kan ikke bare si at det og det ønsker jeg å samle på. Vi var avhengige av å se hva som dukket opp i markedet og for på den måten langsomt, men sikkert, å velge en retning for samlingen. Det synes jeg at vi har lykkes godt med.

Eieren av en av verdens fremste private samlinger av Edvard Munchs grafikk, Pål Gundersen. Til venstre: Brosjen. Eva Mudocci, 1902. Foto: Mona Gjessing.

Gundersens Munch-samling har vært vist en rekke steder opp gjennom årene, blant annet ved KODE i Bergen, ARoS i Danmark og ved Shanghai Jiushi Art museum i Shanghai for to år tilbake. Men, nå altså på det Gundersen-eide hotellet, Vestlia Resort.

Magne Bruteig, er det noen av bildene her som du er spesielt opptatt av?
Ja, det er det. Jeg kommer ikke utenom Aften på Karl Johan. Det er et myteomspunnet verk i Munchs oeuvre. Ikke fordi han har gjentatt det motivet han først malte, et maleri som for øvrig befinner seg i KODE i Bergen, men rett og slett fordi dette trykket av det sentrale livsfrisemotivet kun finnes i ett eksemplar i hele verden.

På et overordnet plan, hva er det som utmerker Gundersens samling av Munch-grafikk sammenlignet med andre samlinger?
Det er to ting som hever denne samlingen og det er alle de håndkolorerte trykkene og seriene med flere eksemplarer av samme motiv – det er uvanlig å ha så mange eksemplarer av samme motiv.

Det å samle i serier gjør jo også Ole Andreas Halvorsen ...
Joda, det er også andre som gjør det. Jeg ønsker imidlertid ikke å sette samlinger opp mot hverandre. I denne utstillingen vil jeg også trekke frem et morsomt eksemplar av Kvinnene på stranden – det er nærmest det eneste som finnes av linosnitt fra Munchs hånd. Selve linoleumsplaten finnes på Munchmuseet, men det finnes ikke noe trykk av den der.

Kan du fortelle litt om disposisjonen i den rykende ferske boken?
Boken består av en tekstdel og en katalogdel og åpner med en fin innledning av Pål. Essayene om hvert og et av de 58 grafiske arbeidene er det Morten og jeg som har skrevet. De er relativt personlige, noe som passer mitt lynne godt. De tilbyr på hvert sitt vis mulige veier inn i Munchs kunstnerskap.

I den drøyt timelange, begeistrete presentasjonen av utstillingen, forklarte Morten Zondag og også Magne Bruteig inngående om selve kurateringen og rekkefølgen av bilder, som korresponderer med disposisjonen av boken. Zondag fremhevet spesielt de to ganske forskjellige versjonene av På kjærlighetens bølger fra 1896.

Morten, hva vil du si om betydningen av nevnte bilde?  Og om det å samle i serier?

Pål hadde allerede før jeg tiltrådte flere serier, for eksempel Vampyr og også en del håndkolorerte trykk – fargelagt med akvarell, gouache, fettstift eller noe annet. Når det gjelder dette med å samle i serier, vil jeg vil jeg si at det gir oss som betraktere en unik måte å følge Munchs skaperprosess over flere tiår – i noen tilfeller fra de tidligste utgavene til de senere utgavene hvor han har jobbet videre med trykkplatene og hvor han benytter seg av andre fargekombinasjoner, samt at han også eksperimenter med sjablonger osv. Slik jeg ser det, er vel dette nettopp noe av grunnen til at man stadig oppdager noe nytt i Munchs grafikk.

Pål Gundersen kunne i sin tale i dag ikke få takket deg nok for det du har gjort for å bygge opp samlingen. Hva innebærer jobben som kunstrådgiver for ham for ditt vedkommende?

Det at Pål har gitt meg den tilliten og tryggheten, gjør at jeg kan fordype meg og dyrke min begeistring for selve verket og dets forhold til andre verk. I dette tilfellet Munchs oeuvre, men også i andre deler av samlingen, som for eksempel Balke-samlingen. Et annet viktig aspekt er den friheten jeg har hatt til å arbeide med samlingen, en frihet som har medført utrolig mange spennende og lærerike møter med private samlere, museumsfolk og kolleger her i Norge, men også over hele verden.