Minneord, Jan Groth (1938-2022)

Billedkunstneren Jan Groth gikk bort 2. mars, 83 år gammel. En av våre største kunstnere har nå forlatt oss, en markant skikkelse i norsk og internasjonalt kunstliv gjennom 60 år.

Groth ble født og vokste opp i Norge, men det var i morens hjemland Danmark han fikk sin utdannelse og først arbeidet som kunstner. Her traff han også sin samarbeidspartner gjennom mange år, Benedikte Herlufsdatter Groth. Sammen utviklet de den tradisjonelle gobelinteknikken til et moderne kunstuttrykk som favnet samtiden og erobret den internasjonale kunstscenen gjennom et hundretalls arbeider utført i perioden 1961-2006.

Jeg har selv hatt gleden av å arbeide med Groths kunst gjennom utstillinger og publikasjoner i 50 år. Det er linjen, tegnets dialog med flaten som karakteriserer kunstnerskapet, det være seg tegning, gobelin, skulptur. Groths strek omsetter psykiske bevegelser til grafiske tegn, til en personlig skrift i et vokabular han gjennom sin kunst har gitt uendelige variasjoner. Den endelige tegningen, det fullkomne uttrykk, eksisterer ikke. Det er selve prosessen og fruktene av den som er av betydning.

Groths kunst ble først vist i Norge i en stor mønstring på Henie Onstad Kunstsenter i 1974; en utstilling som vandret i en rekke land, også til Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris i 1976. Han deltok i mønstringer verden over og på 1970-tallet flyttet Groth til New York som ble hans base i over 25 år.

Fra 1972 var han tilknyttet Betty Parsons’ toneangivende galleri, og så, 10 år senere, Marian Goodmans galleri. I 1986 ble han viet en stor separatutstilling i Guggenheim- museet. I årene 1982-1994 underviste han ved New York School of Visual Arts og bisto også norske og nordiske kunstnere i metropolen.

Han var samtidig aktiv i mange land og opprettholdt også kontakten til Norge der han med Dagali som base jevnlig stilte ut og påtok seg oppgaver. Fra 1985 var han tilknyttet Galleri Riis. Rundt årtusenskiftet flyttet han tilbake til hjemlandet. Her ble hans første store retrospektive utstilling vist ved Museet for samtidskunst i 2001, en utstilling som først ble presentert i Japan for så senere å vandre videre til Danmark, og i 2017 ble han invitert som Festspillutstiller i Bergen.

Selv om Groth på mange måter er mer kjent ute enn hjemme, har han hatt stor betydning for den norske kunstscenen og vært en inspirator for flere generasjoner kunstnere. Han har utført en rekke monumentale arbeider som blant annet sceneteppet i Det Norske Teatret. Generøst har han også donert sin og samboeren Steingrim Laursens kunstsamling til museet i fødebyen Stavanger.

For sin innsats ble han tildelt Prins Eugen-medaljen i 1991, Anders Jahres Kulturpris i 2002 og ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden i 2002.

Jan Groth var utrettelig i sin kunstnergjerning og nyskapende til det siste. Gjennom sin kunst vil han leve videre. Vi minnes i takknemlighet og med dyp respekt et strålende menneske, en stor kunstner og en klok, kjær venn som vil bli savnet av mange. Vi lyser fred over hans minne.

Karin Hellandsjø
Museumsdirektør emerita