Mellom trivialitet og underbevisste eventyr

OSLO
Oslo City nr. 7
Galleri BOA (Billedkunstnerne i Oslo og Akershus)
Står kun til og med onsdag 23. februar.

Utstillingskonseptet Oslo City har operert i underskogen av kunstnerdrevne initiativer en tid, og har rukket å bli halvannet år og sju utgaver gammelt. Stedet er Billedkunstnerne i Oslo og Akershus – BOAs lokaler og primus motor er kunstner Hedda Grevle Ottesen. Hun opererer her som hovedkurator for et åpent prosjekt der de enkelte utstillingskonseptene innimellom overlates til andre krefter, i variasjonens og fellesskapets ånd. Tidligere utgaver har blant annet sett tidsskriftene Gateavisa og Witchmag tre inn som orkesterledere for en utstillingsserie som synes å ville møte verden med løs snipp og lave skuldre.

Den enkelte utstilling i serien er klemt inn mellom BOAs øvrige programposter. Prosjektet kan kanskje minne om det nå nedlagte galleriet NoPlace, der noe av ideen var å vise mest mulig av flest mulig, og slik gi flere kunstnere muligheten til å få vist seg fram. Oslo City nr. 7 åpnet sist torsdag – og stenger i morgen ettermiddag! Du har dermed fremdeles noen timer på deg til å få et innblikk i hva et knippe, for meg, ukjente og relativt ukjente kunstnere driver med for tida.

Herr Kunstmaler
Vel innenfor døra til BOA i Rådhusgata, i «den gule hytta» som huset gjerne ble kalt da Unge Kunstneres Samfund holdt til der i hine dager, fyller en livlig og eventyrlig billedfrise synsfeltet. Jeg føler meg passe uvitende og utafor da jeg blir fortalt at kunstneren, Amir Asgharnejad, er en kjent komiker og prankster med både TV- og filmopptredener på CV-en. Det er, heldigvis for meg, ikke derfor han er med her. Det er heller ikke en nødvendig bakgrunnsinfo for å tolke den naivistisk fortellervillige og tilsynelatende spontant malte serien lerreter som er stiftet rett på veggen i hjørnet. Som kunstner opererer Asgharnejad med aliaset Herr Kunstmaler, et nikk til selveste Bendik Riis som gjerne signerte bildene sine med et høytidelig «Malet av Herr Kunstmaleren Bendik Riis». En sånn både morsom og vennlig ærbødighet til et forbilde blir aldri feil, og antyder at Asgharnejads malerier søker mot et emosjonelt ladet og biografisk utledet maleri som ikke nødvendigvis er lett å tolke, men legger desto mer til rette for innlevelse hos oss betraktere.

Interessant med tanke på organiseringen av verkene på BOA er da at på motsatt ytterpunkt i galleriet, på borteste veggen i rommet lengst bortenfor, henger to av Ilija Wyllers abstrakte lerreter. Wyller må kunne sies å være del av bølgen av yngre, særlig kvinnelige, malere som søker å rehabilitere det abstrakte maleriet. Slik sett favner Oslo City nr. 7 – bokstavelig talt – to av den unge samtidskunstens dominerende trender de siste årene: Ny-abstraksjon på den ene siden, og en form for naivistisk-ekspresjonistisk og fantasirikt, figurativt og litterært maleri på den andre – påfallende nok i hovedsak drevet fram av unge menn, fra Steinar Haga Kristensen til Audar Kantun og Mikael Lo Presti. Slik kan det aktuelle samtidsmaleriet også settes på kurator-spissen.

Det underbevisste og overdådige
Fortellergleden og forestillingsevnen er høyst til stede også hos kunstnerne som befinner seg i midten av dette maleriske favntaket. Siri Hjorth og Sebastian Kjølaas’ morsomme og drevent tegnede karikaturer av personligheter i Paris’ kunstmiljø kommer rullende inn på bagetter, som skip over tømmerstokker på tørt land. I bakgrunnen framfører Ida Aurora Høiklev Ribus tekstil en slags «voldelig» dekonstruksjon i relieff over veggen. Lotte Lovise Brøndbos detaljrike assemblage-skulptur inneholder både miniatyrmalerier montert over en antikk stol og egenkomponert musikk fra en mp3-spiller, og i det tilstøtende rommet har Kier Cooke Sandvik laget en modell av BOA-bygningens dystre kjeller, med et tilhørende, drømmeaktig rom, et lite fargerike fylt av gjenstander for gledes-sansene.

Apropos sanselighet stiller Aljosa Erakovic i en klasse for seg. Hans sammenstilling av eventyrlig estetikk og forbruksartikler danner en mangetydig og detaljrik installasjon bestående av en slags feltsenger sammen med kasser og beholdere, ornamentale former og variasjoner over ulike luksusartikler – og et tusenbein(!). Erakovic lar det trivielle og nøysomme frontkollidere med det underbevisste og overdådige, og tillater for en stakket stund fantasien og forestillingsevnen å boltre seg.