Kort om Ben Enwonwu, «den afrikanske modernismens far».

I all viraken i anledning dronning Elizabeths bortgang kan det være på sin plass å minne om en av de, i vår del av verden, mindre kjente avbildningene av den britiske regenten. I 1950-årene var nigerianske Ben Enwonwu (1917–1994) i ferd med å etablere seg i det internasjonale kunstlivet. Han skulle i løpet av tiåret bli regnet som den kanskje fremste samtidskunstneren fra det afrikanske kontinentet. Enwonwu var derfor et naturlig valg da dronningen under et statsbesøk til Nigeria i 1956 bestilte sitt portrett fra en av nasjonens kunstnere. Verket, en skulptur i helfigur framstillende en kjolekledt, sittende monark, ble avduket året etter på Royal Society of British Artists’ årlige utstilling i London.

Portrettet av Elizabeth 2. var Enwonwus første større oppdrag som kunstner. Skulpturen er utført i en realistisk stil med abstrakte innslag i utformingen av volumet i kjolestoffet, med en detaljering som delvis er inspirert av skulpturtradisjonen blant ibo-folket sørøst i Nigeria. Enwonwu skulle etter hvert bli mer kjent som «den afrikanske modernismens far», slik han blandet tradisjonelle former og materialer med et mer europeisk eller «vestlig» bildespråk. Selv om han markerte seg sterkest som billedhugger er hans kanskje mest kjente verk et maleri. Tutu ble malt som en serie på tre portretter i 1974 av prinsesse Adetutu «Tutu» Ademiluyi av Joruba-folket. Tutu fikk raskt ikonstatus og tilnavnet «Afrikas Mona Lisa» i Nigeria. Reproduksjoner av portrettet kunne etter sigende ses i annethvert middelklassehjem i landet, men originalene forsvant på ukjent vis året etter. Ett av de tre bildene dukket først opp igjen i en leilighet i Nord-London i 2017, og ble solgt på auksjon i 2018 for over 13 millioner kroner.

Enwonwus dronningportrett møtte derimot motstand på hjemmebane, da kritiske røster så oppdraget som et forsøk fra en opportun kunstner på å oppnå gunst fra koloniherrene. Men Enwonwu så sitt kunstneriske virke først og fremst som en politisk og anti-kolonialistisk ytring. Han uttrykte sin støtte til panafrikanisme og Négritude-bevegelsen og laget en rekke arbeider under Négritude-tittelen som søkte et mer genuint afrikansk uttrykk og en svart identitet. På motsatt hold ble Elizabeth-portrettet anklaget for å «afrikanisere» dronningen. Enwonwu hadde gitt den unge regenten et mer fyldig, og i enkeltes øyne mer sensuelt, leppeparti, noe som førte til heftige debatter i etterkant av avdukingen. Dronningen selv var imidlertid så fornøyd med Enwonwus tolkning at hun umiddelbart bestilte en byste av eldstesønnen prins Charles.