Det siste tømmer

BLAKER 
Utstilling og bok 
Hans Hamid Rasmussen 
Elva er et annet sted – Bilder fra tømmerfløting på Glomma 
Guttormsgaards arkiv / Torpedo Press 2022 

Man skal være kjapt på ballen for å få med seg de originale og innholdsrike små prosjektene på Guttormsgaard arkiv. Nede i bakken forbi Blaker aldershjem, like etter at du har passert kirken, ligger det gamle Blaker meieri. Mer om det om litt; grunnen til at vi kjører gjennom Romerikes duvende flatland og høstmodne kornåkere denne lørdagen er lanseringen av Hans Hamid Rasmussens bok Elva er et annet sted – Bilder fra tømmerfløting på Glomma, med tilhørende utstilling og lysbildeforedrag. Utstillingen og foredraget var tilgjengelig bare denne helga og forrige, så det får du altså ikke med deg. Anbefalingen blir da, bortsett fra å skaffe seg boka, å i framtida holde av en av de som regel to helgene kommende prosjekter på Guttormsgaards arkiv vises.  

Jeg garanterer at det er verdt innsatsen. «Et skattkammer, og en panoramautsikt over både et livsprosjekt og et verdensbilde [...] – en blanding av raritetskabinett, etnografisk museum og gammel landhandel» skrev undertegnede i en anmeldelse da Guttorm Guttormsgaards (1938–2019) kunstnerskap og samling ble presentert i sitt fulle velde på Stenersenmuseet i 2015. Med begrenset plass i meieriet på Blaker får man naturligvis bare servert biter av dette verdensbildet. Elva er et annet sted glir fint inn mellom rammene. Guttormsgaards største kunstneriske engasjement var møtet mellom det hverdagslige og det opphøyde, mellom sentrum og periferi – å få våre øyne opp for likhetene mellom den store og anerkjente kunsthistorien og de små fortellingene, håndverkerne, folkekunsten, outsiderne og de anonyme, og vise at alt henger sammen. 

Likefram og levende 
Elva er et annet sted kunne knapt passa bedre inn i sammenhengen. Bok og utstilling har et i bokstavelig forstand virkelighetsnært utgangspunkt i den unge Rasmussens sesongarbeid som tømmerfløter tidlig i 1980-årene. Boka, og foredraget Rasmussen holdt i flere omganger, er en presentasjon av bildene den da 21-årige, blivende kunstneren tok under den historisk siste fløtingen på Glomma i 1985.  

Rasmussens prosjekt er et slående interessant dokument av en kultur og et arbeid, og langt på vei også et samfunn, som er borte. De av oss som fikk med seg lysbildeforedraget på Blaker fikk en gevinst i opplevelsen å sitte i mørket og lytte til Rasmussens likeframme og levende fortelling fra de strabasiøse og dramatiske hendelsene blant iskaldt smeltevann og viltre tømmerstokker, akkompagnert av lysbildefremviserens viftesus og klikk. Den vakkert formgitte og kulturråd-innkjøpte boka kan ikke by på samme grad av nærvær, men kompenserer med vakkert og ryddig design, og et etterord av Per Petterson som erindrer fløtingen fra sin barndoms Glomma. 

Gylne snitt og klassisk komposisjon 
Elva er et annet sted er en livserfaring og et tidsdokument. Spørsmålet om det også er kunst er jo relevant, men blir effektivt nøytralisert under Guttormsgaards paraply og credoet at om ikke alt er kunst, har det meste et potensial til å være estetisk betydningsfullt. Spørsmålet om bildene har estetiske kvaliteter utover det dokumentariske er derimot lettere å forholde seg til.  

Å fly rundt med et kamera og knipse bilder er lett nok som prinsipp, selv blant tømmerstokker i stryk. Å ha kapasitet og observasjonsevne nok til å fange «det pregnante øyeblikk», som den modernistisk anlagte fotografen ville sagt det, er litt verre. Og å gjøre det med et blikk også for klassisk komposisjon, og gjerne med intuisjon for en kunsthistorisk referanse eller to, krever både teknisk ferdighet og en visuell forståelse som ikke er selvsagt. Kanskje Kåre Kivijjärvis idé om «estetisk nyrealisme» kunne være en merkelapp for Rasmussens prosjekt, som byr raust på både gylne snitt og klassiske siktlinjer og komposisjonsprinsipper. For den som leter finnes det også mer og mindre tongue-in-cheek pekere til kunstverk og kunsthistorie på nærmest annenhver side utover i boka, fra nasjonalromantiske landskaper og van Gogh- eller Jean-François Millet-realistiske skildringer av arbeidets sved til Munch-pastisjer, som portrettet av en mann og en livbåt (s. 111) som åpenbart må være inspirert av Mellom klokken og sengen. Det er vel heller neppe mulig å bla opp på side 68/69 uten å umiddelbart tenke på Hokusais berømte Bølgen ved Kanagawa (1832). 

Deltakende observasjon 
Slik kunne man fortsette. At Rasmussen har hatt et godt øye og en god visuell forstand fra starten er det følgelig liten tvil om. Det er likevel som tidsdokument at Elva er et annet sted i bokform gir mest å tenke over. 1985 er tross alt ikke en så altfor fjern fortid. Når man ser det som her, som miljøskildring – og ikke minst som arbeidsmiljøskildring, hvor HMS-pålegg og reglementer om bekledning og sikringsrutiner befinner seg i framtida – blir Rasmussens kamera-øye et nostalgisk blikk på røff mannskultur og en stilstudie i rutete skjorter og slitte dongerijakker fra skapet hjemme. Men enda mer er Elva er et annet sted et både poetisk og innsiktsfullt glimt fra et før-globalisert samfunn som står på terskelen til stor rikdom og effektivisering av arbeidet. Som tidsdokument i den større sammenhengen er bildene ikke nødvendigvis unike. Kombinasjonen av et kvalifisert estetisk blikk og ikke minst den personlige investeringen fra Rasmussens side – som likestilt deltaker og ikke gjest eller tilreisende antropolog – gir likevel bok og bilder en egenart som hever prosjektet over lignende rapporter i billedreportasje-sjangeren. 

Bilde forsiden: Hans Hamid Rasmussen:  Elva er et annet sted – Bilder fra tømmerfløting på Glomma, 2022. s.100: Matpause.