Glass og metall

Anne Guro Larsmon, Diagrams of a Revery, 2022. Foto: Istvan Virag

Tungtveiende, men konvensjonelt innhold i strøken innpakning, i Anne Guro Larsmons utstilling på QB Gallery.

OSLO
QB Gallery
Anne Guro Larsmon
Diagrams of a Revery
Står til 18. september

Er du av typen som liker det litt forfinede og nennsomme i kombinasjon med råbarket industriestetikk, med en dæsj økotenkning på toppen, er Anne Guro Larsmons utstilling på galleriet QB noe for deg. Diagrams of a Revery består av en rekke dråpeformede glassobjekter, montert hengende i grovsveisede stativer av robust firkantstål stående på gulvet eller som mindre salongskulpturer holdt i laboratorieklyper på tilsvarende sveisede stålstenger og plassert på sokler. I tillegg en serie tegninger av en slags diagrammer i form av streker som bukter seg i vinkler over papiret. Strekformene er gjentatt som skulpturelle bilder på veggen: bøyde og forgylte stålstenger montert i, eller snarere på, rammer av samme kraftige og uskjønne firkantstål.

Estetikken her er på samme tid delikat og frastøtende. Likedan med håndverket. Detaljeringen, som de grovt sveisede skjøtene i stålet – de ville neppe ville tålt inspeksjon av fagfolk – understreker et estetisk spenn det er naturlig å trekke med inn i tolkningen av innhold. Glassblåsingen må etter mitt øye være utført på den mest profesjonelle måte; formene får et kroppslig, nesten erotisk preg, som glatt hud og kjønnsdeler, eller som deformerte indre organer.

Anne Guro Larsmon, The Queen, 2022, sveiset stål, laboratorieklyper, glass. Foto: Istvan Virag

Darwin-streker
Så vovet eller bisart er det riktignok ikke – selv om Larsmon tidligere har laget lignende glassarbeider der utgangspunktet har vært gynekologverktøy. Småskulpturene er tvert imot vakkert formede bie-bein; de større, hengende dråpene er bikuber. Strektegningene på veggen, som er utgangspunktet for de relieff-aktige bilde-objektene, er Charles Darwins skisser av planters bevegelser mot sollyset.

Vi dras dermed mot perspektiver på økologi og trussel om klimaets sammenbrudd. Dør biene, dør vi, er jo det skjebnetunge omkvedet hva gjelder de skjøre balansene i naturen og insektenes betydning for disse. På flere vis minner Diagrams of a Revery om Marjolijn Dijkman og Toril Johannessens utstilling Liquid Properties på galleri OSL contemporary i 2019. Der var også utgangspunktet en botanisk tegning av Darwin, som så ble gjenskapt som en blanding av kjemilaboratorium og organisk vekst av metallstenger, reagensrør og glassblåste kolber. Visste man ikke bedre skulle man tro det var en rip-off og et brudd på opphavsretten. Men de visuelle og materielle grepene her er altså noe Larsmon har utforsket og utbrodert med stort hell i lengre tid – hun mottok for eksempel en fortjent hovedpris på Høstutstillingen i 2016 med den skrekkfilm-inspirerte tolkningen av remedier fra gynekologens verktøyskrin.

Anne Guro Larsmon, Diagrams of a Revery, 2022. Foto: Istvan Virag  

Mange fokuspunkter
Når det er sagt, er Diagrams of a Revery lastet med mange verk, og det blir mange visuelle innspill å holde styr på. I tillegg til Darwin, dråper og bier er galleriet fylt med glassblåste vaser med blomster i; glassblåste blomster og vannliljer, og et lite svart-hvitt fotografi av bølgete hav man bare får se utenfra, gjennom vinduet fra gata. Det blir mange fokuspunkter, og Diagrams of a Revery mister slik litt fokus. De sakte visnende blomstene får vi tro er symboler på livets og kjærlighetens endelighet. Sammen med bienes og menneskenes skjebnefellesskap er det en fortelling om vår avhengighet av naturen og sammenfiltringen av det menneskeskapte og naturlige som rulles ut på QB. Innholdet er tungtveiende, om enn konvensjonelt, og i en strøken visuell og materiell innpakning som nok ville tjent på et mer gjerrig sinnelag i den endelige utvelgelsen.

    Stikkord