Pierre Huyghe, "Variants"

Sommerens tilskudd til skulpturparken på Kistefos er et eventyrlandskap og et forundringskammer blant høyreiste furutrær. Pierre Huyghes Variants er museets mest ambisiøse satsing til nå og Huyghes mest omfattende permanente skulptur. Det sier faktisk ikke så lite. Den franske kunstneren er blant verdens mest omtalte og anerkjente samtidskunstnere, kjent for prosjekter i stor skala som gjerne inkluderer parader og ekspedisjoner, filmproduksjoner og hele økosystemer. Blant hans mest kjente og omtalte arbeider er After ALife Ahead, en større installasjon vist på den internasjonale utstillingen Skulptur Projekte Münster i 2017, og Untilled som ble hovedattraksjonen på documenta 13 i Kassel i 2012. I begge tilfeller tok Huyghe i bruk landskapet og eksisterende menneskelige konstruksjoner, bygninger eller kunstverk på stedet og orkestrerte et både tenksomt og spektakulært samspill mellom natur og kultur.

Variants er slik sett en fortsettelse av prosjekter som Untilled og After ALife Ahead. Huyghe har inntatt en hel øy midt i Randselva. Underveis dit, langs stier og broer gjennom skogen, støter man på halvt naturlige og halvt kunstige former og fenomener – soppvekster, steiner og naturtro kopier av steiner, rustent jern og biter av søppel, et oppløst dyrekadaver og ett av Huyghes signaturgrep i form av bikuber anlagt i trærne.

Hva som er ekte og hva som er laget og simulert, er ikke alltid lett å bedømme, annet enn biene som summer ekte nok rundt hodene. Vel inne på øya kommer man til det som er verkets hjerte – og hjerne. På en stor skjerm kan vi betrakte landskapet vi befinner oss i, flyte forbi i form av datagrafikk, kontinuerlig skapt av en kunstig intelligens. Huyghes tekniske team har 3D-scannet hver kvist og tue på øya og lagt denne informasjonen inn i en AI som nå har satt i gang sin egen tolkning, en slags teknologisk-naturlig evolusjon av landskapet, i sanntid. Det du ser på skjermen, vil altså med tida endres radikalt i forhold til det naturlige og opprinnelige landskapet, til noe ingen vet hva vil bli.

Huyghes kunst sies å utforske grensene mellom fantasi og virkelighet, i drømmeaktige refleksjoner over forholdet mellom kultur, teknologi og natur. Variants inviterer slik til både opplevelse og innlevelse. Verket framstår som én del gøyal underholdningspark og én del sakte meditasjon over alvoret i miljøets endringer. Det inviterer også til undring og fascinasjon over teknologiens muligheter – og begrensninger. Hvor spektakulært og treffende Variants enn er, blir man også stående og fundere over materiell varighet og datostempelet som uunngåelig blir satt på kunst som i en slik grad hviler på det siste i teknologisk utvikling. Slik blir Variants også en betenkning over den tekniske nyvinningens ubønnhørlige vei mot irrelevans.