Kort innføring i Steinar Haga Kristensens «Totobua», 2008

En spalte som heter «En kort innføring i....» forutsetter implisitt at det er et eller annet viktig verk det er snakk om, men er det ikke egentlig de glemte og små verkene som trenger å introduseres? Særlig dem som allerede er i ferd med å forsvinne fra før, og enda mer dem som i seg selv er forsvunnet, og/eller handler om forsvinning. Slik som Steinar Haga Kristensens Totobua – verket som ble vist på utstillingen brunt & vanskelig på TRAFO i Asker i 2008.

Verket er immaterielt i ordets opprinnelige betydning, siden det ikke er noen ting å se, men i stedet en reorganisering av tid og rom i gallerirommet gjennom en reorganisering av tid og rom et helt annet sted. Verket henviser nemlig til den såkalte Totobua som stod ved Oslo S for noen år siden. Totobua, som egentlig var en kiosk, men som mer og mer ble en “hangout” for narkomane. Her fikk de narkomane nemlig rene sprøyter og en liten pustepause fra gatelivet ellers. Men siden Oslo kommune ikke ville ha junkies foran Oslo S – det var ikke så fint med tanke på turistene som kom, visstnok – ble hele bua fjernet, med sikte på å fjerne det sosiale rommet rundt samtidig.

I teknikkbeskrivelsen av verket som referer til denne kiosken står det da også «Teknikk: fjernet», noe som fører til at det som er borte i samfunnet er et tomrom i kunsten også. Denne type sosialt samvittighetsfulle verk fortjener mer oppmerksomhet, og bør helt klart ikke fjernes fra kunsthistorien. Derav mitt lille bidrag her.