Frogner bydelshus
I august 1960 sto et splitter nytt høyhus ferdig i bydel Frogner, bygd for Rikstrygdeverkets administrasjon og tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platous (1903-1980) arkitektkontor F. S. Platou AS . For å gi plass til det nye bygget, ble 100 år gamle Rosenborg løkke med sitt karakteristiske tårn revet fire år tidligere.
Frogner bydelshus
(bygd for Rikstrygdeverkets administrasjon)
Drammensveien 60, Oslo
Byggeår: 1960
Fredet av Riksantikvaren i 2004
Arkitekt: Frithjof Stoud Platou / F. S. Platou AS
Delvis ombygd i 2017-18: AART architechts
Omkranset av park, tegnet av plansjef i Oslo Parkvesen, E. Strøm, med hagearkitektene Morten Grindåker og Egil Gabrielsen som tekniske konsulenter
I dag er bygningen en integrert del av de tidstypiske modernistiske høyhusene som kneiser over Frogners ellers klassiske bebyggelse. Et fremtidstrettet punkthus i betong på ti etasjer med utsøkt materialbruk og en lavblokk på to-tre etasjer omkranset av en vakker urban park tegnet av plansjef E. Strøm i Oslo Parkvesen med hagearkitektene Morten Grindåker og Egil Gabrielsen som tekniske konsulenter.
Et unikt kunstnerisk samarbeid og en fremoverlent kontortypologi
Her ble ulike kontorer testet en til en før det ble besluttet å bygge. Bygningen er organisert rundt en tett kjerne der alle vertikale føringer, bifunksjoner, hovedtrapp og heiser er plassert. Det dannes dermed en ubrutt rekke av kontorer og arbeidsplasser som enkelt kan justeres ved behov. I tillegg var det i sin tid en egen barnehage for barn av kvinnelige funksjonærer. Anlegget står som et viktig eksempel på samfunnsutviklingen. I 2004 ble store deler av bygningen, kunsten og hageanlegget fredet av Riksantikvaren, og i 2017-18 ble bygget ombygd av AART architects og NAV flyttet inn.
Lavblokken krummer seg elegant og danner dermed en fin overgang til sine omgivelser. Den avsluttes av et stort metallarbeid over to etasjer utført av kunstneren Arne E. Holm. I 1960 var det behov for en egen kantine tiltenkt røykerne, og hva var vel ikke bedre til dagens sigarett enn abstrakte veggmalerier av Gunnar S. Gundersen! På byens tak i en inntrukket etasje er det på sin side steinrelieffer av kaklende høner og en rev produsert av Skule Waksvik. Disse akkompagnerte arbeidernes lunsj. Sandblåste glassarbeider av Ørnulf Ranheimsæter er å finne ved auditoriet i lavblokken og på vei ut etter endt arbeidsdag; et veggteppe av Else Halling / Kåre Mikkelsen Jonsborg og et maleri av Johs. Rian. I dag er det ikke lett for en besøkende å oppdage den rike kunsten bygningen inneholder, her har NAV med sine logoer mistet en unik mulighet.
Frogner bydelshus er et godt eksempel på hvordan kunst og arkitektur gir noe tilbake til byen. Både til oss som beveger oss i den, men også til de som arbeider i huset. Det er et paradoks at Norge i etterkrigstiden og før oljepengene rant inn hadde evne til å bygge med kvalitet, der arkitektur og kunst gjør hverandre gode. I dag kan man forøvrig sette et stort spørsmålstegn ved hvorfor staten har solgt et bygg de tidligere eide og som de nå - 20 år seinere - leier tilbake.