Kjærlighetskarusellen avduket

Fra innsiden av det funksjonalistiske pissoaret i Stensparken kommer det et lys. Urinalet kalles også Kjærlighetskarusellen, ettersom det ble brukt som møtested for homofile da homofili var ulovlig. Lysinstallasjonen er et bidrag av kunstner Per Barclay, som også har tatt initiativ til restaureringen av det skeive kulturminnet. Tak og vegger er tilbakeført til sine originale farger, hvitt og lyseblått.

Det var kurator og prosjektleder i Oslo kommunes kunstsamling, Ole Slyngstadli, som åpnet arrangementet i går kveld. I talen trakk han fram byggets skeive historie med et dikt av Frank O´Hara. Deretter kom et kunstnerisk innslag av sanger Nils Bech, som oppfordret publikum til å samle seg tett inntil det runde bygget. Selv sto han på innsiden og fremførte There Is a Light That Never Goes Out av det engelske bandet The Smiths.

Kulturbyråd Omar Samy Gamal og byantikvar Janne Wilberg hold også taler. Etter en gjennomgang av urinalets historie og verning i 2009, sa Wilberg at hun selv husker da homofili var ulovlig i Norge. Hun påpekte at det fremdeles likevel må kjempes.

Lysinstallasjonen er innkjøpt og forvaltes av Oslo kommunes kunstsamling. Den skal stå frem til sommeren, men kan i praksis settes opp igjen senere. Til våren kommer en bok om prosjektet med bilder av fotograf Fin Serck-Hanssen og en samtale med arkitektens barnebarn, sexolog Haakon Aars.