Språk er makt
Rådsleder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen (t.h.) ledet samtale med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og leder av Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum. Planlagt paneldeltaker Mikkel Eskil Mikkelsen (Sametingsrådet) meldte avbud. Foto: Tiril Flom
Kulturrådet avholdt i går sin årlige konferanse, denne gangen med tittelen «Språk er makt». Påstanden i tittelen dannet grunnlaget for årets tema, som ble drøftet i en rekke appeller, samtaler og kunstneriske innslag på Bølgen kulturhus i Larvik.
Målet med Kulturrådets årskonferanse, som har blitt avholdt hvert år siden 1999, er å ta opp og diskutere et tema som er aktuelt for kulturfeltet. Bakgrunnen for årets tema er FNs internasjonale tiår for urfolksspråk og Norges nye språklov, som trådde i kraft 1. januar i år. Språkloven skal styrke de norske språkene, inkludert bokmål, nynorsk, de samiske språkene, tegnspråk, og minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. I tillegg kreves det bruk av klarspråk i offentlige instanser, som skal gjøre det enklere å bruke offentlige tjenester.
Under konferansen ble det holdt appeller, panelsamtaler og kunstneriske innslag om hvordan språket i utvidet forstand både kan virke samlende og ekskluderende. Skuespiller Ipek Mehlum var konferansier for dagen, som med hjelp av to tolker kommuniserte med publikum på sitt morsmål, tegnspråk.
Billedkunstnerduoen Alt Går Bra (Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried) fremførte en appell med personifiseringen av et maleri som virkemiddel. Foto: Tiril Flom
Poengene gjennom dagen vekslet mellom det personlige, det historiske og det politiske, og kunstnere og kulturarbeidere fra en rekke hold ble trukket inn. For eksempel snakket den norske rapperen Martin «Don Martin» Ahzami Raknerud om sosiolekter i et klasseperspektiv, mens lingvist Rolf Theil og barnebokoversetter Risten Birje Steinfjell belyste revitalisering av truede språk. Journalist og redaktør Kjersti Løken Stavrum delte observasjoner om berøringsangst i sitt arbeid som leder for Ytringsfrihetskommisjonen, mens forfatter Yohan Shanmugaratnam trakk fram erfaringer fra det å vokse opp mellom flere språk og kulturer.
En av problemstillingene på konferansen var Kulturrådets eget språkbruk, som ble tatt opp i en panelsamtale ledet av rådsmedlem Maria Utsi. Kommunikasjonsdirektør i Norsk kulturråd, Maryam Iqbal Tahir, innrømmet selv at det offentlige organet har en lang vei å gå hva gjelder tilgjengelighet.
Med sine ulike perspektiver, bidro forfatter og sakprosaredaktør Iris Furu, fribyforfatter Wesam Almadani og filmskaper og styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom, Alexander Petersen, med innspill om blindsoner og hvordan gå fram for å romme flere.
I januar 2023 bytter Norsk kulturråd navn til Kulturdirektoratet, i et forsøk om å synliggjøre deres rolle som fagetat underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Rådskollegiet, som forvalter midlene i Norsk kulturfond til det utøvende feltet med såkalt armlengdes avstand fra myndighetene, beholder navnet Kulturrådet.
Se denne siden for mer informasjon og opptak av Kulturrådets årskonferanse 2022: Språk er makt.
