Inspirerende Ikoner

OSLO
Skeive ikoner
Fotogalleriet
Et prosjekt av Fin Serck-Hanssen, Bjørn Hatterud og Caroline Ugelstad Elnæs
Utstillingen er kuratert av Antonio Cataldo
Utstillingsdesign: HAiKw/
Vises frem til 8. mai

Det finnes ikke noe bedre enn store ambisjoner for en utstilling, for – for mye av det gode kan være helt herlig, som Mae West sa i sin tid, og det glamorøse sitatet fra en fordums Hollywood skuespillerinne passer perfekt for denne utstillingen. Det er ikke mye som er herlig med tiden vi er i, men jeg tror likevel det er viktig at vi feirer de utstillingens ikoner har bidratt med for å skape et mer åpent samfunn. Prosjektet inneholder, utover utstillingen på Fotogalleriet, en kommende bokutgivelse og et offentlig program med blant annet filmvisninger på Vega Scene. Deler av utstillingen vises også på Det Norske Teateret. Skeive Ikoner er ment som et bidrag for å markere at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge, noe som fremheves over hele landet under paraplyen Skeivt kulturår 2022.

Fotografier og intervjuer på flagrende gardiner
Utstillingen, kuratert av kunstnerisk leder Antonio Cataldo, er et samarbeidsprosjekt mellom fotokunstner Fin Serck-Hanssen og skribentene Bjørn Hatterud og Caroline Ugelstad Elnæs. Designen i rommet er utformet av HAiKw/, og det kjennes som å komme inn i en nattklubb. På flagrende, florlette draperier vises flere portretter rundt omkring i alle rom. Noen fotografier er blåst opp og trykket på tapet fra tak til gulv – disse portrettene kommer mer til sin rett enn de andre. Det samme med de tre store innrammede fotografier innerst i lokalet som lener seg nonchalant opp mot veggen. I midten står det en enorm puff med fotografier trykket på de tilhørende putene. Den fungerer som en liten scene omkranset av hvite, nærmest gjennomsiktige draperier hvor man kan lese intervjuene med de portretterte. Jeg ble sittende en stund for å forsøke og lese, men jeg savnet å holde den fysiske boken i hånda. Det ville gjort opplevelsen enda bedre om den var tilgjengelig. Designen er innbydende og varm, men deler av den skygger for bildeopplevelsen, det er ikke alle portretter man får sett like tydelig, og dermed ikke får et like sterkt møte med.

Levde liv
I den lille utstillingsbrosjyren forklares ideen bak. Serck-Hanssen møtte tilfeldigvis en gammel bekjent, dragkunstneren Nelly Nylon, på London pub og ble gledelig overrasket over at hun fremdeles var i live. Etter møtet kjente fotografen på et behov av å få portrettert Nylon og andre skeive ikoner mens de fremdeles var i live. Serck-Hanssen kjenner mange av ikonene som vises i den aktuelle utstillingen personlig, og han har fotografert en rekke ulike mennesker som forfatter Gerd Brantenberg, performancekunstner Vaginal Davis, filmregissør Dag Johan Haugerud og sexolog Espen Esther Pirelli Benestad, for å nevne noen. Det innrammede fotografiet av Kim Friele innerst i lokalet er et av de sterkeste. Hun er fotografert i sitt hjem på Geilo i fjor sommer, og var, i følge Serck-Hanssen, plaget av sykdom og smerter, men likevel klar i blikket og sylskarp i toppen.

Representasjon
Formålet med utstillingen er å få vist frem ‘skeive, vakre liv’ til inspirasjon for andre. En av reglene for prosjektet var at de som ble portrettert var femti år eller eldre. Mens jeg satt på puffen, tenkte jeg på den kampen flere har vært igjennom, for å få leve akkurat det livet de ønsker seg. Intervjuene gjør inntrykk - som for eksempel at AKP lenge så på homofili som en borgerlig perversjon. Det forteller Liv Finstad i sin tekst, og noe jeg vet flere fra den tiden skammer seg over i dag.  Flere snakker om savnet av andre med samme legning rundt seg. Representasjon er viktig. Måten prosjektet er presentert, med tekst og bilder, glitter og glam, blir til en vakker anerkjennelse av banebrytende folk.